Anbefaling: Eye of Argon (på eget ansvar)

For dagen i dag tenkte jeg å komme med en liten anbefaling. Jeg vet faktisk ikke om jeg anbefaler å lese den, eller å ikke lese den. Det har seg nemlig slik at Eye of Argon er noe så inn i veggene dårlig at det nesten ikke er til å tro. Den blir faktisk beskrevet som «one of the genre’s most beloved pieces of appalling prose» – det sier vel en del. Dere kan lese om Eye of Argon på Wikipedia, og dere kan lese selve teksten her.

Jeg leste The Eye of Argon for første gang for noen måneder siden. Det vil si, jeg kom meg faktisk ikke gjennom hele historien, jeg har tenkt å gjøre et nytt forsøk i kveld. Det er ikke alle som liker å lese noe som er så dårlig, men det er faktisk en utrolig komisk tekst. Skriver du selv er den balsam for sjelen når du bekymrer deg over språket ditt.

Fortellingen er et klassisk eksempel på det som på engelsk kalles «purple prose». Purple prose på sitt beste (eller verste?) inneholder lange, kompliserte setninger som beskrives alt som kan beskrives, på noe som er ment å være en poetisk måte. Jeg tror nok de som faktisk skriver purple prose har hentet inspirasjon fra klassiske romaner, med den viktige forskjellen at de ikke helt får det til. Bøker om skjønnlitterær skriving anbefaler nesten alltid å strebe etter å skrive «short, sharp and to the point» – purple prose er det motsatte av dette. Hvorfor bruke ett ord når man kan bruke to? Hvorfor bruke et helt adekvat, vanlig ord når man kan bruke et ord så vanskelig at kun et fåtall skjønner det? The Eye of Argon er helt fenomenal på purple prose, og presterer å bruke de vanskelige ordene helt feil i tillegg.

Jeg burde sikkert skrive om hva Eye of Argon handler om. Faktum er likevel at jeg ikke er hundre prosent sikker. Det handler om en barbar som gjør et eller annet. Han møter «half naked harlots» som ligger med hvem som helst, når som helst, han går rundt halvnaken, han kjemper med soldater som angriper uten den minste provokasjon, dreper i hytt og pine og er egentlig ganske ufordragelig og arrogant. Det er, for å si det sånn, ikke den minste tvil om at dette er skrevet av en seksten år gammel gutt.

Liker du å lese ting som er så dårlige at du bare må le, eller hvis du vil få opp selvtilliten din når det gjelder egne skriverier, eller hvis du vil se førsteklasses eksempel på hvordan du IKKE bør skrive, ja, da anbefaler jeg denne. Det sier det meste at det holdes konkurranser i hvem som kan lese Eye of Argon høyt uten å smile eller le.

Les på eget ansvar.

Legg igjen en kommentar: