Et møte om kvelden

Ååh, det er så gøy å skrive igjen. Det er enda gøyere å skrive når man ikke har noen plan og ikke aner hvor det bærer hen. Jeg hadde en plan for historien, den som jeg nå fortsetter på, men det ser ikke ut til at det går den veien. Jeg tror hovedpersonen egentlig glemte det han ville.

I stedet har han plutselig møtt en av personene fra den boken jeg har skrevet på og planlagt i mange år – en av de personene jeg har skrevet om og tenkt på lengst av alle. Han var i det aller første utkastet til den aller første boken, og hvert eneste siden. Det er utrolig gøy – nå har hovedpersonen i denne fortellingen akkurat møtt ham, og misoppfatter ham fullstendig. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle om alt her. Meeeeen det kan jeg ikke. Vi får se når den er ferdig.

Det blir visst fryktelig mange blogginnlegg i dag, men det får så være… Jeg har bare så mye å skrive om i dag! Og siden jeg er syk har jeg ikke sett folk som jeg har kunnet fortelle det til på noen dager.

Må bare legge til: Nå er jeg 1% på vei! Det er deilig å se annet enn 0% i «Report Card»-filen min (det er en fancy excel-fil som jeg fikk fra WriYe-forumene, som har statistikker for ALT.)

Legg igjen en kommentar: