Livet er ikke bare burde-burde

Da har hverdagen innhentet meg igjen, og jeg skal i løpet av en dag på jobb (hvor jeg sitter og fryser nå, jeg angrer på at jeg ikke tok med temperaturmåler så jeg kunne se hvor kaldt det egentlig er), til legen og på trening. Det er vinter og kaldt, og jeg vil aller helst bare krype inn under dynen igjen. Men både seng og dyne er på Landås, og det er ikke jeg, så det er vel bare å bite tennene sammen og få denne dagen overstått.

Hodet mitt er fylt av burde-burde for tiden. Jeg har fått beskjed om at det er sånt jeg ikke burde fylle hodet mitt med, men av og til klarer man ikke å unngå det.

Jeg MÅ skrive masteroppgaven min snart. Den har passert burde-stadiet og begynner snart å blinke med røde lys og sirener.

Jeg burde ha øvd mer på dansingen. Det skal være audition på hornpipe på trening i dag, og selv om jeg vet veldig godt hvordan rytmen skal være er jeg ikke 100% sikker på at jeg har den i beina ennå.

Jeg burde ha begynt å skrive nå. Men jeg aner ikke hvilken fortelling jeg skal begynne med og jeg har ikke samvittighet til å begynne å skrive på noe skjønnlitterært før jeg har gjort i hvert fall litt på oppgaven.

Jeg burde ha lest alle bøkene jeg eier. Dette er kanskje en «burde» utelukkende for bokelskere, men jeg har mange bøker jeg ikke har lest, og dette plager meg. Jeg jobber riktignok med saken.

Jeg burde ha vært mer sosial og vært flinkere til å holde kontakten med venner.

Jeg burde ha betalt alle regninger, men det har jeg ikke råd til før jeg får studielån. Studielån får jeg ikke før jeg har semesterregistrert meg. Semesterregistrering får jeg ikke gjort før jeg har betalt semesteravgift. Og det har jeg ikke råd til. Da blir det vel å vente på lønnen, som denne måneden blir forsinket på grunn av at min kjære sjef er bortreist. Jeg er drittlei av å ha dårlig råd. Aldri har jeg gledet meg så mye til jeg er ferdig å studere og kan jobbe for fullt. Penger er ikke alt, men de er jammen ikke ingenting heller.

Jeg burde ha trent mer.

Jeg burde ha spist bedre og mer fornuftig.

Jeg burde ha hengt opp bilder i leiligheten min, nå som jeg faktisk har bodd der i et halvt år.

Jeg burde ha sendt julekort i fjor, men det er definitivt for sent.

Jeg burde ha gått ned i vekt.

Jeg burde, burde, burde…

Burde er egentlig ikke noe bra ord, fordi det impliserer at ting skulle ha vært gjort allerede og at alt allerede er for sent og galt og forferdelig, eller at man egentlig ikke har tro på at man får det gjort. Det er et implisert «men» etterpå – jeg burde ha vasket opp, men… Er man stresset gjør «burde» det verre. Det er fascinerende hvor viktig språket man bruker er for hvordan man tenker og føler. Jeg har gått rundt det siste året og nektet meg selv å si at jeg er sjenert, med det resultat at jeg ikke lenger oppfører meg som jeg er sjenert i på langt nær samme grad.

I stedet for burde, skal prøve, skulle ha gjort og alle disse dårlige ordene er nyttårsforsettet mitt å erstatte dem med SKAL. Skal er et fint ord. Det er handlekraftig og bestemt. Man har bestemt seg, det er ikke bare burde-burde, men noe helt konkret som skal skje. Det liker jeg.

Så i nærmeste framtid SKAL jeg:

– Jobbe i hvert fall litt med oppgaven
– Øve på dansingen
– Skrive
– Lese alle bøkene mine
– Være litt mer sosial
– Betale regningene mine så fort jeg får råd
– Trene litt mer
– Spise bedre
– Henge opp bilder
– Sende julekort når det nærmer seg neste jul.

Merker dere hvor mye mer målbevisst det høres ut? Jeg er faktisk også overbevist om at dette lar seg gjøre. Det føles så utrolig deilig når man frigjør seg fra gamle tankemønstre (burde-mønstre) og faktisk GJØR noe med livet sitt. Jeg anbefaler dette!

Nå skal det jobbes. Over og ut for i dag!

Legg igjen en kommentar: