Min kjære datamaskin

Nå er det noen dager siden jeg har lagt ut noe innlegg her på bloggen, så jeg tenkte det var på tide med et nytt. Jeg hadde flere ting jeg vurderte å skrive om, og hadde vel egentlig tenkt å skrive om noe dypt noe. Så ble det dette i stedet for: En hyllest til datamaskinen, og en takk for at den fortsatt virker.

For noen dager siden begynte jeg å bli noe stresset; jeg hadde oppdaget at Pcen min gikk betraktelig saktere enn den hadde gjort før, Firefox var tregt og den hengte seg opp ganske ofte (bare for noen sekunder om gangen, heldigvis). Dere som har kjent meg godt de siste 4-5 årene vet hvor utrolig mye som ligger på datamaskinen min. Timevis med hardt arbeid, og mye av det vil jeg nok ikke få tak i igjen hvis datamaskinen sier takk for seg.

Jeg vet jeg burde backe opp. Men når man har rundt regnet 367 GB med data på Pcen (ja, det er faktisk så mye – jeg har 2 x 320GB harddisker) og ikke har ekstern harddisk så tar det så UTROLIG lang tid å backe opp noe som helst. Å være avhengig av DVDer er liksom ikke helt ideelt, så jeg er nødt til å ta sjansen på at det ikke er harddiskene som sier takk for seg hvis Pcen ryker. Jeg har planer om å kjøpe en ekstern harddisk på 1 terrabyte så fort jeg har råd.

Det hører også med til historien at jeg er ganske nært knyttet til datamaskinen min, selv om den er en livløs gjenstand. Jeg anskaffet meg den for et par år siden, og valgte ut alle delene selv. Jeg monterte den også selv, stort sett uten telefonhjelp fra min kjære bror denne gangen (han hjalp meg via telefon sist gang), installerte alt selv og lagde alt slik jeg ville ha den. Jeg har også oppgradert den selv senere, og har endt opp med en temmelig bra PC (som heller ikke har kostet skjorta). Den takler alle spillene jeg har og alle bildebehandlings- og tegneprogrammene, uten å henge seg opp.

Jeg har en bærbar PC også, som jeg kjøpte i fjor, men den føles så upersonlig. Det virker kanskje som luksus å ha to Pcer, men å skulle ha en bærbar PC som takler det samme som min stasjonære blir ekstremt dyrt. Som det er nå så takler den ikke spillene, ikke tegneprogrammene, og selv om jeg egentlig er ganske fornøyd med den så går det jo ikke an å oppgradere hardwaren noe særlig, i tillegg til at den som de fleste bærbare har lett for å bli overopphetet.

Så for noen dager siden, da jeg måtte innse at min stasjonære PC gikk tregt, bestemte jeg meg for å gi den full behandling.

Jeg fjernet så mye støv jeg kunne fra innsiden, defragmenterte alle partisjonene (3 stk på hver harddisk), kjørte Ccleaner, installerte ny versjon av antivirus og scannet hele systemet, fjernet ubrukte add-ons i Firefox og ryddet også opp i bokmerkene (en sånn liten ting, men det hjalp mer enn man skulle tro og gjør det litt lettere for Firefox å takle), kjørt diskopprydding, og så videre. Nå fungerer den helt fint, og jeg er veldig glad.

Når jeg kommer i full jobb og har fått spart opp en del penger blir det ny PC. Da skal jeg investere i en virkelig god en, med rikelig av alt. Den skal ha Dual Core prosessor, heftig skjermkort og rikelig minne, og ikke minst widescreen-monitor, og jeg skal bygge den selv. Det skal bli gøy!

3 thoughts on “Min kjære datamaskin

  1. Anonymous says:

    Godt du fikk fiksa datamaskina di. Mi synger på siste verset også, og no trenger eg en ny en, FOR EG SKAL BEGYNNE PÅ STUDIER NESTE MANDAG! :):)Tjoho! Du er flink å skrive, kjekt å følge med på bloggen din. Vi snakkes!

    Klem, Charlotte.

Legg igjen en kommentar: