Nå for tiden…

Jeg har slettet hele dette lange blogginnlegget som egentlig var litt mer personlig enn jeg ønsket, og det er helt bevisst. Det var nødvendig for meg å få det ut, og det virket som om det å skrive og publisere innlegget var det som skulle til for å gjøre noe med det. Det er jo slik at når man bor helt alene må man bare si det til noen, selv om det ikke er noen tilgjengelig å si det til. Det er da det er fint med en blogg, og det kan hende det kommer flere slike.

For de som faktisk har lest innlegget, så går ting litt bedre. I går kulminerte en hel haug med bekymringer i en særdeles dårlig dag, men som jeg skrev i går: Det man er klar over kan man gjøre noe med.

Jeg har jobbet med oppgaven i nesten hele dag, og litt i går kveld. Det å faktisk få gjort noe før jeg la meg var virkelig forløsende, på en måte. Jeg sov bedre enn jeg har gjort hele den siste uken. I dag har jeg fortsatt med å se over det jeg har funnet ut, og er nå ferdig. I morgen tidlig, eller i kveld før jeg legger meg, skal jeg sende filen til veilederen min.

Nå er det bare skrivingen (altså ikke oppgaveskriving, men annen skriving) som ligger i bakhodet og ikke blir gjort noe med, men det er mulig at det blir gjort noe med i kveld allikevel. Så forhåpentligvis blir i morgen en enda bedre dag enn i dag, og da skal jeg jo også på trening. Da må jeg tenke på andre ting, og det er litt greit av og til. Forøvrig merker jeg at jeg gleder meg til trening. Det er også lenge siden sist, og det er veldig herlig 🙂

Ting går altså veldig mye bedre i dag, og jeg har tenkt at det skal fortsette slik.

Legg igjen en kommentar: