Småting og hverdagstanker

I dag er det den åttende dagen i det nye året. Jeg sitter på jobb, hadde skrevet et dypt innlegg som jeg nå har slettet igjen, ikke spør meg hvorfor, og har drevet og fikset litt på bloggen min.

Jeg har fremdeles ikke helt bestemt meg for hvordan ting skal være; det er jo meg det er snakk om, og jeg ombestemmer meg jo hele tiden, om ALT. Jeg har fjernet «etikettene» på siden av bloggen – jeg husker jo nesten aldri å legge til etiketter i innleggene uansett. I forgårs la jeg til en Stat Counter, bare for å se hvor mange som er innom bloggen min (selv om de fleste er meg, tror jeg). Og i dag – dette er det jeg liker aller best – la jeg til en wordcount widget hvor jeg legger inn antall ord jeg har skrevet i WriYe (Writing Year). SNART skal den oppdateres, og da kommer dere ikke til å kunne lese om annet enn skrivingen min.

Planen er å ha skrevet 3000 ord i løpet av dagen. Helst 3500, ettersom jeg allerede er på etterskudd, men jeg skal være fornøyd med 3000. For å sette det litt i perspektiv, så er jeg nødt til å skrive gjennomsnittlig 2740 ord, hver eneste dag i et helt år, for å nå målet mitt. Hva er det jeg har gitt meg ut på?

Vel. Jeg tror ikke akkurat jeg kan late som om jeg ikke vet nøyaktig hva jeg har gitt meg ut på. Det er jo tross alt det som gjør WriYe og NaNoWriMo og alle spin off-ene så gøy og så utrolig tilfredsstillende – man har virkelig jobbet hardt for å nå målet. Så er det jo samholdet og den herlige positiviteten på nettsidene til både WriYe og NaNoWriMo – det å være sammen om å konkurrere mot seg selv er faktisk ganske gøy. Det er ingen premie, annet enn et vinner-ikon og vissheten om at man har klart det, men det er så utrolig herlig allikevel. Det er verdt all verdens premier (selv om jeg ikke hadde sagt nei til et par millioner i Lotto-gevinst, men likevel).

Nei, nå får det være nok bloggskriving. Vi fikk nettopp sengetøylevering, og døren måtte stå åpen ganske lenge – nå er jeg så kald på fingrene at jeg knapt får til å skrive. I morgen den dag kommer jeg med den første ordentlige oppdateringen på skrivingen min. Så får vi se, da, om jeg skal sukke eller juble.

Legg igjen en kommentar: