Ja, hva skal man si…

Trenger du positiv lesning så hold deg unna denne bloggen en stund. Alvoret når det gjelder oppgaven min, som skal være ferdig i slutten av mai, har slått meg nå, og humøret mitt er IKKE bra. Akkurat nå som jeg har sittet på jobb i hele dag og ikke fått gjort noe, er jeg så nervøs og bekymret at jeg har vondt i magen. Det har litt å gjøre med at jeg har litt prestasjonsangst fordi jeg snart skal ha møte med veileder, der vi skal gå gjennom hva jeg har gjort så langt (jeg hater det når jeg føler jeg ikke har kontroll), og mye med at jeg har mye arbeid foran meg og at jeg ikke vet om jeg rekker det. Jeg vet så inderlig godt at det ikke hjelper det spøtt å stille seg dette spørsmålet, men hvorfor var jeg så dum og gjorde så lite frem til nå???

Denne uken skal jeg jobbe intenst med oppgaven, og alt annet må bare ta en pause. Jeg vet ikke når jeg får begynt å skrive roman igjen, jeg frykter at det kan ta ganske lenge. Jeg håper at jeg kan skrive litt før oppgaven skal leveres, jeg må jo ha litt pause fra oppgaven nå og da, men vet ikke.

Nå går det meste i oppgavejobbing, å gå rundt på gulvet og bekymre meg, og å trene. Når jeg blir skikkelig stresset og bekymret klarer jeg ikke å skrive, men får jeg trent litt er det øyeblikkelig bedre. Jeg trener sikkert mye mer enn jeg bør, men når det er det eneste som hjelper, så…

I går hadde jeg en skikkelig effektiv dag sammen med S., vi fikk gjort veldig mye. Jeg hadde nok ikke fått gjort halvparten så mye om jeg hadde jobbet alene. I tillegg trente jeg i til sammen to timer – spredt utover dagen, riktignok – og ryddet hele leiligheten. Takket være at jeg faktisk fikk gjort mye, OG ryddet og trent så mye, fikk jeg faktisk sove i natt, riktignok godt over en time etter at jeg la meg, men likevel. Det kunne vært mye verre. Nå skal jeg virkelig ta meg sammen og gjøre så mye jeg klarer, så får jeg heller vente med alt det andre jeg gjerne skulle ha brukt tid på…

Legg igjen en kommentar: