Og vips…

…så står det plutselig litt bedre til. Det er helt merkelig hvor lite som skal til av og til. Dagen begynte egentlig helt elendig, og jeg hadde overhodet ikke lyst på trening i dag. Første del av treningen gikk heller ikke så bra – jeg føler kanskje at jeg virket litt sur. Jeg blir jo litt sur når jeg kommer ut av det hele tiden på en dans jeg egentlig kan veldig godt, og det gikk nok dessverre ut over I. i dag når hun spurte om det var noe jeg lurte på med dansen. Sorry!

Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde, kanskje var det den ekstra gjennomkjøringen av de to dansene jeg sliter litt med helt på tampen av treningen som gjorde det, men jeg var faktisk i ganske godt humør da jeg gikk hjem.

Vel hjemme spiste jeg, oppdaget at jeg hadde fått mail fra japansklæreren min som spurte hvordan det sto til og ga meg leksene til neste gang, så gikk jeg til den søndagsåpne ICAen for å kjøpe litt sjokolade og sånt, og hadde en veldig god telefonsamtale med mamma – snille, godhjertede, fantastiske mamma – på veien. Vel hjemme gjorde jeg ferdig det skolearbeidet jeg hadde tenkt å gjøre i dag, og har nå slappet av resten av kvelden med sjokolade og Sims 3.

I morgen og tirsdag blir travle dager, og jeg antar at resten av uken blir preget av nerver. Men jeg håper å ha det litt mer under kontroll enn jeg har hatt den siste uken. Nå er det slutt på å sitte hjemme og være deppa, og det mener jeg. Når humøret begynner å dale fordi livet mitt stort sett bare kommer til å bestå av skole, jobb, dansing og japansk fremover og ingen av de prosjektene jeg har så lyst til å drive med, skal jeg tenke på alt det jeg kan ta meg tid til med god samvittighet når jeg endelig er ferdig med oppgaven. Som Londontur med dansegruppen, som er 6 dager etter fristen for å levere. Det blir herlig!

Nei, nå må jeg svare på en mail og rydde litt opp her før jeg legger meg, og nyte at jeg faktisk har bittelitt tiltakslyst.

Legg igjen en kommentar: