Prosjektoppdatering og worldbuilding

Da sitter jeg her igjen, på jobb i en stille resepsjon. Ovenpå er tre toaletter tette, og vaktmesteren, som bare snakker kinesisk og som jeg følgelig ikke kan snakke med (han kan 3-4 ord på engelsk, bare) har gått forbi og ristet på hodet, på vei til å fikse toalettet i en annen bygning. Tror jeg. Det er litt vanskelig å vite når jeg ikke kan snakke med ham.

Jeg har gjort unna mesteparten av det jeg skal gjøre i dag, og har kunnet konsentrere meg om bokprosjektene mine i stedet for. Jeg tar meg fri fra skolearbeidet i helgene, for ikke å bli gal, og for å få gjort litt andre ting også. Den som trodde jeg tok meg fri tar feil!

For øyeblikket har jeg tre-fire fortellinger jeg holder på med. Egentlig var det de jeg skulle jobbe med, men så har det seg slik at de alle er satt i samme verden, og bruker ganske mye av den verdenens mytologi, historie og geografi. Jeg begynte å lage verdenen for omtrent ti år siden nå, men har aldri egentlig blitt ferdig, og har begynt om igjen flere ganger enn jeg kan telle. For å kunne skrive en historie som baserer seg på historien til et sted må jo først stedet ha en historie, og selv om det kanskje mest blir hintet til og kanskje ikke utgreid så mye i fortellingen, er jo jeg nødt til å ha kontroll på det.

Så nå har jeg begynt med worldbuilding igjen. Enda et av de ordene som bare ikke… høres bra ut på norsk. Verdensbygging – det betyr jo det samme, men føles ikke som det samme. Samme som sjangertittelen «fantasy» – fantasi høres bare rart ut. Eller hva med science fiction: vitenskapsfiksjon?

For å komme tilbake fra den lille digresjonen så har jeg altså begynt med worldbuilding igjen. For den som synes det høres kjedelig ut, så kan jeg bare si at det synes IKKE jeg. Worldbuilding er utrolig gøy – tenk å lage en hel verden man kan utforme som man vil? Å dikte opp hele kulturer er ganske gøy.

På den andre siden er det langt fra lettvint. Noen kan komme unna med å lage ensidige verdener som bare såvidt henger sammen, men det spørs veldig på hvilken type historie man skriver. De fleste kan ikke komme unna med det. Utfordringene man da står ovenfor er å få alt til å henge sammen, være logisk og likevel fantastisk (hvis det er det man går for). Man må vite hvor man kan leve av hva i forhold til klima, hva folk jobber som, man må vite en del om både klima, geografi, hvor hva vokser, hva det går an å leve av hvor, hvordan byer har fungert gjennom historien, styresett, psykologi, politikk og andre sider som har med samfunnsvitenskap å gjøre, religion og trossystem, flora og fauna, og egentlig alle sider av et samfunn som det kan tenkes at man kan få bruk for. Og ikke minst språk.

Hvis man vil skrive om en verden som faktisk kunne eksistere, og vil at den skal fungere på en realistisk måte.

Og det vil jeg jo.

Jeg har oppdaget hvor utrolig mange flere kilder har dukket opp på nettet siden sist jeg holdt på med dette. Det er både gøy og slitsomt, for jeg må jo plutselig lete mer. Nå har jeg holdt på med å lese om yrker og titler i middelalderen; det var jo mange yrker da som ikke finnes nå lenger. Vet noen for eksempel hva en lighterman er for noe? Eller hvilket yrke etternavnet Cooper opprinnelig betegnet?

Nå får jeg gi meg for denne gangen. Jeg har et magisystem å få orden på. 😉

Legg igjen en kommentar: