Trening og sånt

Det må være noe som er i luften for tiden. Både den ene og den andre er i ferd med å begynne å trene og leve et nytt og bedre liv, og for all del: Bra er det. Men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være en av dem. Nå er det sikkert noen av de som har kjent meg en stund (trengs ikke å ha kjent meg så lenge egentlig…) som rister litt på hodet og husker alle de gangene jeg har gjort nettopp det. Men for første gang ser det faktisk ut til å gå riktig vei.

Jeg har alltid begynt stort, men ikke vært så veldig motivert. Grunnene mine har nesten alltid vært motivert i vekten, og ikke noe galt i det, men det har ikke egentlig funket. Ikke for meg, i hvert fall. For hvis jeg har klart å leve med noen ekstra kilo til nå, hvorfor skulle jeg ikke kunne fortsette med det?

Denne gangen… OK, jeg har lenge tenkt på å begynne å trene igjen, og jeg har faktisk trent en del nå etter jul. Men det var vanskelig å holde det gående, og det ble bare et par dager om gangen før jeg ga opp. Men så snublet jeg over noen treningsvideoer på nettet, som jeg prøvde nå og da, og etter å ha fulgt den ene «related videos»-linken etter den andre på Youtube endte jeg til slutt opp med en som het Hip Hop Abs. Og ja, den er akkurat like cheesy som den høres ut.

Etter hvert bestilte jeg like godt DVD-settet fra USA (4 treningsprogram, 2 femminutters treningsprogram og 3 dansekoreografier). Etter akkurat å ha begynt på det ble jeg syk, selvfølgelig, og det ble ikke gjort noe mer. Men så, for nesten to uker siden, begynte jeg på månedsprogrammet som fulgte med. Trening seks av syv dager i uken (riktignok ikke like hardt hver gang).

Jeg hadde ikke særlig tro på at jeg kom til å fortsette (og ja, jeg kommer snart til poenget), men sånn ca midt inne i den første uken gikk det opp for meg – dette var jo faktisk fantastisk gøy. Etter nesten to uker synes jeg faktisk det er enda gøyere, enda jeg kan de to treningsprogrammene som har vært i månedsprogrammet så langt veldig godt. Nå synes jeg det er gøy å trene, i hvert fall så lenge treningen er variert. I stedet for å finne på unnskyldninger for ikke å trene gjør jeg det motsatte, jeg finner på unnskyldninger for å faktisk trene og får stort sett alltid satt av tid til det. Og tiden flyr mens jeg holder på; en time er plutselig borte.

Jeg føler at jeg høres ut som de på reklamevideoene på nettet, men jeg har faktisk fått et nytt og bedre liv. Jeg klarer faktisk nesten ikke å kjenne meg selv igjen. Hele denne uken har jeg knapt vært i dårlig humør, og jeg tar meg selv i å smile hele tiden. Jeg har muskler overalt, og kroppen kjennes ut som om den faktisk fungerer. Jeg har så mye energi at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg, så av og til blir det faktisk mer trening enn månedsprogrammet tilsier. Ryggen plager meg nesten ikke lenger, og heller ikke knærne. Jeg har ikke hatt vondt i nakken engang på lenge, og jeg pleide jo å ha vondt i den temmelig ofte. I tillegg har jeg mistet centimetre rundt lår, armer og mage (sistnevnte får jeg nok på meg igjen etter en helg med MYE snop), og det er jo absolutt ikke å forakte.

Alt dette tatt i betraktning så håper jeg virkelig at dette varer. Og så håper jeg at jeg lærer meg å fatte meg i korthet snart, men hvis jeg skal dømme ut fra dette blogginnlegget kommer jeg ikke i nærheten av det målet med det første…

Legg igjen en kommentar: