Data på hjernen

Jeg er fryktelig dårlig på det med å vente. Jeg trodde ikke jeg var det, men nå innser jeg at arv må ha seiret over miljø (hei, mamma!). Jeg har vært innom komplett.no fem ganger bare i dag, for å sjekke om statusen har forandret seg fra «frigjort for plukk» til noe annet. Det har den forøvrig ikke.

Ellers har jeg konkludert med at valgene mine da jeg konfigurerte den nye datamaskinen (opp- eller nedgraderte deler) var riktige. Jeg bestilte nytt tastatur og ny mus, noe jeg egentlig ikke trengte, men kom på i dag at det jo betyr at jeg kan bruke den gamle datamaskinen som skrive-PC. Det er ikke mye som kreves for å være en skrive-PC, faktisk har jeg ikke tenkt å ha den tilkoblet Internett engang. Jeg skal slette alle spill, tegneprogram, språklæringsprogram og andre distraksjoner, og kun beholde Microsoft Office, OpenOffice.org og de tre-fire andre skrive- og plotteprogrammene jeg har (Mindola Notecard, WriteItNow!, AbiWord pluss et til). Muligens skal jeg beholde Campaign Cartographer også, om ikke annet fordi jeg ikke tror lisensen lar meg installere det på nytt på en annen datamaskin. Det føles nesten litt… teit å bruke en datamaskin med over 600 GB lagringsplass som skrive-PC (jeg hadde klart meg veldig lenge med en tiendedel til tekstbehandling, tross alt), men da får jeg fortsette å bruke den i hvert fall!

Utover det grubler jeg også på om jeg skal reise hjem etter jobb eller vente på bussen hjem til Førde her i byen. Det er nesten to timer å slå i hjel i så fall, og rikelig med tid til å irritere seg over at jeg har glemt både CDer (så jeg kan høre på musikk hjemme) og MP3-spiller. Hvordan skal jeg klare to bussturer uten noe musikk og med bare én bok? Det tar en halvtime hjem, en halvtime tilbake, pluss at jeg må beregne tid til å finne frem de tingene jeg har glemt samt til å ta ut penger og kjøpe meg noe å spise. Jeg tror at jeg etter å ha tenkt på MP3-spilleren i de tre timene som er igjen av vakten min, kommer jeg til å dra hjem uansett.

Nei, back to work. Hvis det faktisk hadde vært noe jobb å gjøre, vel og merke. 😛

Legg igjen en kommentar: