Slow Reading

Dette innlegget er inspirert av en artikkel på dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/2010/07/26/kultur/litteratur/bok/12682559/

For å gi et lite sammendrag handler artikkelen om at det å lese en bok sakte gir større gevinst («man blir dummere av å lese raskt») enn å lese raskt. Slow Reading har blitt en bevegelse i noenlunde samme stil som Slow Food og så videre. Det handler om å ta seg tid til å nyte og fordøye en bok. Om å virkelig få med seg det som står. Om å stoppe opp litt.

Og der stopper det opp for meg.

Jeg har alltid lest raskt. Veldig raskt. Jeg skal innrømme at det ikke er alt jeg får med meg første gang jeg leser noe. Samtidig er det et poeng at det alltid er mulig å lese en bok eller artikkel en gang til. For meg er det givende å lese en bok en gang til og oppdage stadig nye ting. Jeg klarer ikke å nyte en bok sakte, dvele ved språket og nyansene, når jeg er så spent på selve handlingen at jeg nesten faller ut av stolen. Greit, så må jeg sikkert lese den en gang til da, men hva så? Andre gangs lesning er gjerne saktelesning. Da tar jeg det med ro og nyter alle de delene jeg ikke fikk med meg første gang, og koser meg over å se sammenhenger som jeg ikke kunne se mens jeg fortsatt ikke visste hva som kom til å skje.

Jeg har bare lest én bok hvor jeg bedrev saktelesning. Det var «Nattog til Lisboa» av Pascal Mercier. Den boken hadde så nydelig språk at jeg bare ble sittende å nyte den. Men så var heller ikke handlingen i den boken av en type som fikk meg til å absolutt MÅTTE vite hvordan det gikk til slutt, helst fortest mulig. Man blir kanskje ikke sakteleser av å lese mest fantasy og krim?

Rent akademisk kan man også diskutere hvorvidt det er hold i påstanden om at rask lesning fordummer. Klart, man går glipp av ting, men det er da mulig å lese noe flere ganger? Tvert imot skulle man tro at det å venne hjernen til å fange opp ting fortest mulig gjør den klokere og mer velfungerende. Det kan være sunt å reflektere over det man leser, men det er ikke dermed sagt at det er det eneste som gjør en klok. Andre studier har jo også konkludert med det motsatte av den som er sitert i artikkelen – at saktelesning gjør det så kjedelig for hjernen at den sovner (sitert i en av kommentarene til artikkelen, jeg vet ikke hvor mye hold det er i den påstanden. Det er uansett et faktum at jeg synes saktelesning er kjedelig, og at jeg da gjerne «skrur av» hjernen eller begynner å tenke på noe annet mens jeg leser).

Nei, jeg satser heller på to-gangerslesning i stedet for saktelesning. Passer meg mye bedre 😀

Legg igjen en kommentar: