The game is ON.

I sommer skulle jeg være flink og skrive oppgave. Skrive MYE oppgave. Ble det slik? Åneida. Hva kan man egentlig vente når man er bortreist halve juli, jobber seks dager i uken resten av måneden og fem dager i uken hele august? Og nå er det bare ca to uker til jeg skal møte veilederen min igjen, grøss og gru…

Men nå er det alvor. Skal jeg virkelig bruke enda et år på oppgaven, skal det satses, og det gjør jeg herved. Nå er det slutt på unnskyldningene om at siden jeg har jobbet, er jeg for sliten til å jobbe med oppgaven. Det går da alltids an å gjøre litt.

I tillegg har jeg søkt om lesesalsplass. Egen plass, noe som innebærer at jeg må møte opp og bruke den minst tre ganger i uken. Jeg, som kan telle på én hånd de gangene jeg i det hele tatt har vært på en lesesal, og flesteparten av disse er fra gruppearbeid på videregående, da vi brukte lesesalen til å jobbe med prosjektarbeid. I løpet av min syv-årige høyskole- og universitetskarriere har jeg vært på lesesalen én gang.

Gode studierutiner? Hva er det?

Uansett. Alle unnskyldninger jeg har brukt for å utsette å jobbe med oppgaven, skal bort. Jeg kan skrive oppgave selv på dager jeg er på jobb. Jeg kan ikke vente til jeg har fått svar fra Lånekassen på om jeg får lån eller ikke – klart, det er tungt å vente, men skal jeg vente på dem, tar det jo en evighet. Lånekassen er jo ikke akkurat kjent for å være raske… Nå kan jeg ikke skylde på distraksjoner heller, siden jeg må sørge for å være på lesesalen ofte nok til å kunne beholde plassen min. Det passer jo egentlig veldig fint – da kan jeg gå til lesesalen enten før eller etter jobb, og spise i kantinen.

Jeg har nettopp hatt en alvorsprat med mamma, min hovedmotivator. Hun har funnet på tidenes gulrot: ny sykkel. Jeg har ikke hatt sykkel på fem år, etter at sykkelen min ble smadret en natt der jeg bodde før. Men jeg elsker å sykle, og har savnet det å ha en. Da kan jeg jo sykle til jobb hver dag, for eksempel. Men det avhenger selvfølgelig av at jeg blir ferdig med oppgaven i tide.

Nei, nå er det jobbing, og så er det skriving 🙂

Legg igjen en kommentar: