Enda et skritt videre

Jeg er ikke noe god til å vente. Det vet vel de fleste som kjenner meg, selv om jeg ikke er helt på nivå med mamma ennå (som forøvrig er helt fantastisk, men som sagt ikke verdens mest tålmodige sjel). At jeg har klart å vente på lånekassen såpass lenge uten å bli fullstendig gal (selv om jeg skal overlate til andre å bedømme akkurat det – hva vet vel jeg, om jeg var gal ville jeg kanskje trodd jeg var normal) er i og for seg en milepæl i seg selv.

I dag fikk jeg endelig svar på min e-post til dem om hvorvidt jeg sendte inn riktig søknad (Catrine blir litt stresset når de ber meg sende inn Søknadsskjema B, som ikke ligger i listen over søknader). Jeg hadde tatt en sjanse og sendt inn vanlig nettsøknad, men var litt (eller veldig) urolig over hvorvidt det var riktig eller ikke. I dag fikk jeg bekreftet at det var det, og det er nå tre uker igjen å vente, sånn cirka. Jeg kjenner meg plutselig litt lettere og skjønner litt bedre hvorfor jeg har slitt sånn med å få sove i det siste, og vært så sliten. Jeg er altfor flink til å bekymre meg selv syk.

I tillegg fikk jeg gjort en del med oppgaven i går. Jeg holder på å se gjennom det jeg har skrevet og se hva som må forandres på, og har kommet gjennom omtrent en tredjedel av stoffet. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg tenkte at det i det hele tatt var et alternativ å kunne levere i mai – noen deler er ganske bra, mens andre deler er helt horrible og kan overhodet ikke brukes. Men det er i hvert fall greit å få litt oversikt.

Som om ikke det var nok, fikk jeg skrevet litt av bakgrunnsstoffet til bokprosjektene mine. Det var utrolig gøy! Til slutt måtte jeg bare tvinge meg selv til å legge vekk penn og papir og legge meg til å sove. Det gikk ikke så veldig bra… 😛

I det store og det hele er jeg fornøyd med gårsdagen, selv om jeg ikke fikk ryddet eller vasket opp eller støvsugd eller… I det hele tatt. Bok og oppgave og trening og nå Lånekassen – kanskje jeg snart klarer å slappe av i tillegg?

Legg igjen en kommentar: