Shadow of the Apt: Empire in Black and Gold

Dette innlegget har jeg gledet meg til å skrive. Jeg liker vanligvis ikke å innrømme at jeg har tatt feil, men dette er et unntakstilfelle. Jeg skal ikke dytte min mening på noen, men det faktum at jeg var nær ved å hoppe opp og ned av glede da jeg fant ut at det var utgitt tre bøker til i serien sier vel sitt.

Shadow of the Apt er en fantasy-serie satt i en verden som ikke er helt lik de fleste fantasy-univers. Hvis du har sterk insektfobi bør du kanskje revurdere om du skal lese serien, for å si det sånn. I stedet for å ha de typiske rasene – mennesker, alver, dverger – er de ulike rasene basert på forskjellige typer insekter. Selv om det unektelig er originalt høres det kanskje ikke så kult ut – men les et par kapitler, så forandrer du mening.

Hovedhandlingen i den første boken er at vepserasen utvider sitt keiserrike og stadig legger flere land og byer under seg. Det er mange raser som bor i Lowlands, og hvem som styrer har forandret seg radikalt de siste hundreårene. For øyeblikket er det billerasen som dominerer – hardarbeidende, logiske mennesker med evne for industri, og man tenker tilbake på vår egen verdens industrielle revolusjon. Ting tyder på at spenningen mellom rasene kommer til å bli viktigere i senere bøker.

Det jeg elsker med bøkene er at noe som kunne blitt merkelig og rart og strengt tatt litt kjedelig blir beskrevet på en naturlig, interessant måte. I tillegg får man innblikk i flere sider av konfliktene, ikke bare den «gode» siden. Det er nesten utrolig hvordan de ulike insektene får vist ulike sider av menneskenaturen. For eksempel er møllfolket, svermerne, opptatt av jærtegn og profetier og magi. Billefolket er hardarbeidende realister som ikke tror på noe som helst med magi, men som konstruerer fantastiske maskiner. Og så videre. Og likevel er ikke hver person kun en representant for sin rase, men hele, mangfoldige personer som virker helt naturlige.

Anbefales!

Som en liten ettertanke så jeg på dagbladet.no at Game of Thrones av George R. R. Martin skal bli TV-serie. Det er nok noe å glede seg til. Jeg var ikke noen kjempefan av bøkene, men tror nok likevel jeg skal se den hvis jeg får tak i den.

Legg igjen en kommentar: