Blake Charlton: Spellwright

Spellwright var en bok jeg kjøpte på impuls sist jeg var innom Norli. Det vil si, Å. hadde kjøpt den en gang tidligere vi var innom, men det hadde jeg glemt. For en lingvistikk-student er boken en bok som kan være fantastisk, men også katastrofal… og alt mellom de to ytterpunktene.

Spellwright foregår i en verden der språket er basis for trolldom. Trollmenn er ikke kalt trollmenn, men lingvister og forfattere, og magi og selve verden er laget av språk. Man har mange forskjellige språk, og selv om forfatteren snakker om det som vanlige språk der alle har sin «prose style» er de egentlig som magiversjonen av dataspråk. Forskjellige språk kan gjøre forskjellige ting og har forskjellige begrensninger. Language Prime er språket som selve verden består av, og er uhyre vanskelig å forstå, for eksempel.

Det er et fascinerende konsept som gir en spennende vri på den tradisjonelle trylleformelen, og det er tydelig at forfatteren, som var sterkt dyslektisk i sin ungdom, har tatt seg tid til å sette seg godt inn i hvordan språk fungerer. Rent lingvistisk er det flere ting som irriterer meg og som ikke stemmer med realiteten om språk, men så har jeg da til sammen åtte års språkutdannelse og er en smule mer interessert i slike ting enn folk flest. Jeg tror det er ting som de fleste ikke merker. Men som sagt er det et svært interessant konsept som han tydelig har gjort seg stor flid med.

Men hva handler boken om?

Nicodemus bor i Starhaven, som utdanner trollmenn. Han er en spellwright (i mangel av et norsk ord) som lover godt, med ett unntak – han er en cacographer. Så fort han berører en trylleformel ender den med å bli feilstavet, noe som kan få store konsekvenser. Sjansen for at han skal få bli en ordentlig trollmann så lenge han ikke kan stave er temmelig liten, men samtidig er det ingenting han ønsker sterkere enn det. Det finnes i tillegg en profeti som sannsynligvis gjelder Nicodemus, men han har ingen håp om å oppfylle den så lenge han er en cacographer. Samtidig er det andre, som tolker profetien annerledes, som ser nytte av hans cacography og ønsker å bruke ham… for den andre siden.

Det høres ut som stereotypisk fantasy, men det er alt annet enn det. Jeg har sjelden blitt så hektet på en bok, og jeg kunne aldri gjette hva som kom til å skje. Likevel er handlingen aldri usannsynlig. Det eneste jeg har å utsette på den, er at boken føles som om den er over 20-30 sider før den faktisk er det – de resterende sidene føles mer som starten på neste.

Ellers liker jeg karakterene – hovedpersonen er faktisk ikke irriterende, og han er verken for genial eller for klønete. Det er umulig å forklare hva boken handler om uten at Nico høres ut som en klisjé av en karakter, men han er virkelig ikke det. De resterende karakterene overrasket meg stadig, og jeg bare elsket dem.

Jeg må også si at verdenen historien tar plass i er en av de mest originale og fascinerende jeg noensinne har lest. Om ikke plottet og karakterene hadde vært så bra som de er hadde jeg likevel anbefalt boken utelukkende på grunnlag av verdenen og magisystemet.

Likevel er det småting her og der som trekker litt ned – for eksempel hadde jeg ventet at en bok med så stor vekt på språket ville hatt bedre språk. Jeg hadde håpet på litt mer flytende prosa og treffende formuleringer. Sånn sett var språket litt for enkelt, litt for bemerkelsesløst. Like fullt kommer jeg definitivt til å lese den igjen.

—-

For første gang siden jeg begynte å blogge har jeg flere bøker som er lest og som bare venter på å skrives om. Jeg har brukt hele påsken på å skrive oppgave (nest siste utkast levert i dag!), så det er først i dag hjernen min har nok overskudd til å skrive omtale. Nå skal jeg bruke resten av uken på hobbyer som har blitt ignorert de siste månedene, og ikke minst på lesing. Jeg har en del timer på buss og tog foran meg, så jeg har tenkt å gå innom biblioteket for første gang på månedsvis. I tillegg har jeg tenkt å lese A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin om igjen og se om jeg liker bøkene bedre denne gangen. Nå vet jeg jo litt hva jeg kan forvente av dem.

Legg igjen en kommentar: