Stacia Kane: Unholy Magic og City of Ghosts

Unholy Magic (Downside Ghosts, #2)

City of Ghosts (Downside Ghosts, #3)

Unholy Magic og City of Ghosts er bok nummer to og tre i serien Downside Ghosts av Stacia Kane, som begynner med Unholy Ghosts.

Verdenen – vår verden – ble etter årtusener med «overtro» oversvømt av spøkelser. Men ikke bare dukket de opp, de kunne også drepe. Og drepe gjorde de, til mennesker døde i hopetall. The Church (of Truth, tror jeg) var de eneste som visste hvordan man skulle hanskes med dem, og stater og religioner har nå blitt erstattet med The Church. Chess Putnam jobber som Debunker, som går ut på å finne ut om hjem som er meldt hjemsøkte faktisk er det eller ikke. Men Chess har også en hemmelighet, som The Church overhodet ikke må finne ut av. Hun sliter nemlig med pilleavhengighet, noe som setter henne i et sterkt avhengighetsforhold til den lokale narkobaronen. Samtidig som hun har et eller annet udefinerbart med narkobaronens «enforcer», Terrible, går hun også ut med Lex, sønnen til en konkurrerende narkobaron, med alle de problemer det medfører.

I bok to er det noen som går rundt og myrder prostituerte, og tar øynene deres. Først tror man at det er Cryin Man, som på en eller annen måte har kommet seg vekk fra byen under jorden hvor de dødes sjeler bor og som drepte prostituerte på denne måten før han døde, men det viser seg snart at det overhodet ikke er så enkelt. Samtidig får Chess og Terribles forhold en trøkk det ikke er sikkert at det vil overleve.

I bok tre får vi et gjensyn med The Lamuri, som Chess hadde et sammenstøt med i bok 1. De er ikke fornøyd med å bli motarbeidet, spesielt ikke når det lykkes, og de vil gjøre hva som helst for å få has på henne på verst mulig måte. Chess må samarbeide med Terrible, siden narkobaronen Bump også har en interesse i å få løst dette. Men hvordan er det mulig når Terrible ikke klarer å tilgi noe Chess har gjort og ikke snakker med henne (kan ikke si mer for det er viktig i bok 2)?

Jeg synes bøkene var greie nok. De tingene jeg likte i bok 1 var der fortsatt, og jeg likte å lese dem, men det manglet bare et eller annet. Jeg klarte ikke helt å engasjere meg, og det ble litt platt. Jeg hadde håpet at det skulle bli gjort et eller annet poeng ut av Chess’ avhengighet (selv om jeg tror jeg nevnte i omtalen av bok 1 at det var forfriskende at det IKKE ble gjort), utover at det setter henne i et lite ønskelig avhengighetsforhold til Bump. Og Lex. Det som var forfriskende i bok 1 virker nå som en slags «jaja, hun må jo ha en uvane, da.» Jeg tviler på dette var bevisst fra forfatterens side, for Chess virker ellers som en temmelig realistisk person. Selv om det føles litt som om jeg blir preket til litt vel mye om hvor dårlig barndommen til Chess var.

Det er liksom ingenting jeg kan peke på at jeg ikke liker. Jeg pleier jo vanligvis å finne noe i hvert fall, til og med (eller kanskje spesielt) i yndlingsbøkene mine. Det er kanskje et tegn på at de ikke engasjerer nok til at jeg legger merke til ting. Jeg liker dem, spesielt samspillet mellom Chess og Terrible, og jeg kommer nok til å lese dem igjen. Jeg liker for eksempel veldig godt at ting ikke nødvendigvis går bra dem i mellom. Men det er ikke akkurat bøkene jeg går rundt og anbefaler til alle og enhver for å si det sånn.

Legg igjen en kommentar: