Ukens klisjé

Det er ikke til å stikke under en stol at fantasysjangeren har en hel del klisjéer som går igjen… og igjen… og igjen… og igjen. Av og til funker en klisjé. Av og til funker den nettopp fordi den er en klisjé, av og til på tross av den, og av og til kommer det helt an på måten den blir skrevet på.

En middelmådig forfatter kan få en klisjé til å virke ulidelig dårlig og oppbrukt. En god forfatter kan få klisjéer til å virke nye og forfriskende, hvis det er gjort riktig.

Men. Av og til nytter det bare ikke. Jeg har lest mange veldig originale og forfriskende fantasybøker i det siste, men med jevne mellomrom dukker det opp en bok som bare trekker frem alle klisjéene i boken. Ikke bare klisjéer, forøvrig, men lettvinte løsninger.

Boken jeg holder på med nå er The Summoner av Gail Z. Martin. Det eneste jeg syntes var originalt og kult var religionen, og det virker som en kul bok på baksideteksten. Men. (Og jeg skal ikke engang komme inn på kvaliteten på skrivingen)

Klisjé 1: Tris/Martris er opplært i magi av bestemoren, som selvsagt var en av de beste verden noensinne hadde sett. Og selvsagt vet ingen om det. Faktisk kommer ingen engang på at en magiker må ha en arving (ikke spør meg hvorfor, men de må visst det) før etter at ting har skjedd. Er det mulig at han likevel kan magi? Spenningen er ulidelig! (Og ikke spør meg hvordan hans beste venn ikke vet det…)

Klisjé 2: Tris og Kiara, en prinsesse som (wait for it) er forlovet med Jared, som er broren til Tris og skurken i fortellingen, blir forelsket. Jeg har ikke en gang kommet til der de møtes for første gang og jeg vet det allerede (bekreftet av et par kommentarer jeg leste).

Klisjé 3: Et statskupp er ikke nok. Nei, selvsagt må det være et forsøk på å sette fri en eller annen ond greie som har blitt fanget tidligere! (Lærdom til fantasyhelter verden over: Du gjør deg ikke en tjeneste ved å ta noe slikt til fange. Ingen syns du er inhuman hvis du dreper det, og du VET det kommer til å komme tilbake, verre enn noensinne.)

Klisjé 4: Det er veeeeldig tydelig hvem som er skurken og hvem som er helten, og ordet «subtil» er et fremmedord.

Klisjé 5: Helten blir fortalt av ånder/spøkelser hva han er ment å gjøre, for selvsagt har han en skjebne å oppfylle (intet mindre enn å redde verden) og har vært ment til dette fra barnsben av. Ikke snakk om å tenke selv her nei!

Klisjé 6: Alle de møter, samme hvor pinglete og egoistiske de er, får en ubendig trang til å hjelpe hovedpersonen selv om det får dem i trøbbel.

Klisjé 7: Bestemoren viser seg i en drøm og forklarer ham at han nå er rede for det han skal gjøre, og det hun har trent ham til hele livet. Og han visste det ikke før nå?

Klisjé 8: Han får farfarens sverd som på en eller annen mystisk måte skal hjelpe ham. Hvordan vet ingen. Det blir ikke sagt at det er et magisk sverd heller. Kjære alle dere som skriver fantasy (inkludert meg): Et sverd er en nyttegjenstand. Det er en spiss, lang metalldings laget for å kverke ting med. Hvis det tilhørte din farfar, eller enda bedre, din tipp-tipp-tipp-oldefar, kan det ikke hjelpe deg. Faktisk er sannsynligheten stor for at det svikter deg i en hvilken som helst sverdkamp. Metall – og spesielt ikke metall som blir utsatt for så mye trøkk som et sverd – er ikke evigvarende og ubrekkelig.

Klisjé 9: De får hjelp av en kjøpmann som – wait for it – er vittig, delvis på kant med loven og har ingen problemer med å risikere livet sitt for en som er ettersøkt i hele kongeriket for å ha drept kongen (ikke riktig, men hvem ville du ha trodd på?)

Klisjé 10: Når de flykter, drar de til et sted ingen kunne tenkt seg at de dro til, og hvor ingen vil lete etter dem! Hvor er det? Jo, onkelen sitt land… Hvor ble det av logikken? Ville ikke bestekameraten, en erfaren soldat og leder for en eller annen militær greie, ha påpekt at det faktisk kanskje ikke var så lurt fordi Jared og hans magiker kom til å skjønne det?

Klisjé 11: Alle er vakre, utrolig pene, etc. etc. etc.

Og ennå er jeg bare 150 sider inn i boken (den er på litt over 600 totalt)… Det lover ikke godt. Et hint til alle de som skriver: Det nytter ikke å bare forandre settingen og rekkefølgen på hendelsene hvis du vil skrive en original og engasjerende bok. Det kan hjelpe, men vær så snill… prøv å gjøre noe som ikke har blitt skrevet til døde for lenge siden.

Legg igjen en kommentar: