Douglas Hulick: Among Thieves

Among Thieves (Tale of the Kin #1) Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg av denne boken. Det virket som en Lies of Locke Lamora-kopi, men samtidig var det tydelig at den ikke bare var det. Den var overhodet ikke det, når alt kom til alt.

Ildrecca is a dangerous city, if you don’t know what you’re doing. It takes a canny hand and a wary eye to run these streets and survive. Fortunately, Drothe has both. He has been a member of the Kin for years, rubbing elbows with thieves and murderers from the dirtiest of alleys to the finest of neighbourhoods. Working for a crime lord, he finds and takes care of trouble inside his boss’s organization – while smuggling relics on the side.

But when his boss orders Drothe to track down whoever is leaning on his organization’s people, he stumbles upon a much bigger mystery. There’s a book, a relic any number of deadly people seem to be looking for – a book that just might bring down emperors and shatter the criminal underworld.

A book now inconveniently in Drothe’s hands…

Som sagt virker boken som en Lies of Locke Lamora-kopi. Innflytelsen er veldig tydelig, spesielt i begynnelsen av boken. Alternativt kan man si at både Hulick og Lynch er påvirket av det samme (italiensk mafia i en fantasy-setting som et slags utgangspunkt, for å overforenkle det). Men etter hvert som man leser videre ser man at den er så mye mer. Verdenen han skaper er hans egen, med mytologi og historie som han tydelig har lagt arbeid i. Jeg liker slikt! 

Plottet er også genialt. Det vikler seg både hit og dit, med den ene overraskelsen etter den andre, men uten at de slutter å være troverdige. Man føler hele tiden at det kunne skjedd slik. Jeg liker at ingenting er helt som man tror, at man ikke vet hvem man skal stole på, og at det som står på spill er såpass alvorlig.

Men la meg være ærlig, jeg elsker også at lingvister har en rolle i alt dette. Jepp. 

Det er en maskulin, actionfylt og dramatisk fortelling, men det er dypere og lettere toner i det hele. Jeg liker spesielt forholdet mellom Drothe og søsteren, som jeg håper blir mer utdypet i senere bøker. Jeg krysser fingrene alt jeg kan for at det kommer flere bøker, og det snart.

Jeg føler jeg burde skrive noe negativt også, men det er en stund siden jeg leste boken, og siden den gang har alt blitt fortrengt til fordel for alle de gode sidene dens. Hvis du skal lese én fantasybok i år, og liker bøker som går litt utenom de opptråkkede stiene, med karaktersentrerte fortellinger som likevel har action, les denne. 

Legg igjen en kommentar: