Eugenia Kim: The Calligrapher’s Daughter

The Calligrapher's Daughter (UK Paperback) Jeg hadde ikke trodd jeg skulle like denne boken overhodet. Men – takk og lov – jeg ble overrasket.

Najin Han er datter av en koreansk kalligraf, en av de privilegerte i samfunnet. Men hun får ikke det eneste hun ønsker, farens anerkjennelse. Samtidig er hun for smart og sta til egentlig å passe inn i idealet av den koreanske adelskvinne, og kjemper stadig en kamp for å få være den hun egentlig er, ikke den tradisjonen dikterer at hun skal være.

Samtidig får japanerne stadig sterkere grep om Korea, og koreanerne blir stadig mer undertrykt. Den koreanske kongen myrdes, koreanerne blir stadig mer frustrerte. Det snakkes om revolusjon. I resten av verden nærmer andre verdenskrig seg, men i Korea er det kun deres frihet fra japanerne som teller. I lys av dette må Najin prøve å følge sine drømmer og ikke minst sin families drømmer, og forsøke å venne seg til en verden som dag for dag endres.

Boken er en saktegående bok som tar for seg nærmere 30 år. Den er i svært stor grad karaktersentrert, men jeg pleier vanligvis ikke like fullt så karaktersentrerte bøker. Men jeg elsket den.

Det samfunnsmessige bakteppet er fantastisk skrevet, og jeg elsker all innsikten i koreansk kultur og dagligliv på den tiden, kollisjon mellom kulturene og forskjellige klasser og ikke minst kollisjon mellom gammelt og nytt. Jeg syntes Najins forhold til sin far var hjerteskjærende, og jeg ble sittende og lese og lese.

Jeg husker ikke så mye av handlingen, for det var på en måte ikke den som var viktig. Det var menneskene. Kim er utrolig god til å skildre mennesker; svært få virket som karikaturer eller uutviklede bakgrunnsfigurer. Menneskene er ikke glorifiserte eller helgen-aktige, men heller ikke det motsatte. De er troverdige, ekte mennesker som er interessante å lese om.

Menneskeskildringene og kulturskildringene er nok til at jeg anbefaler denne på det sterkeste. Bokens tempo er ikke raskt, men litt på samme måte som kulturen den gang – den går sin gang. Men det merkes ikke. Jeg syntes den var spennende.

Legg igjen en kommentar: