Khaled Hosseini: A Thousand Splendid Suns

A Thousand Splendid Suns Jeg har på mange måter følt at jeg «burde» lese denne boken. Den handler først og fremst om to kvinneskjebner, men også om skjebnen til et helt land. Boken var på mange måter både tragisk og likevel forhåpningsfull. Den handler om ikke bare deres skjebne, men hvordan det finnes håp i motgang.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Boken var selvfølgelig bra – hvorfor ellers har den fått så mye skryt? Likevel var den ikke så engasjerende som den kunne være. Det må sies at den ikke er min type bok i det hele tatt, og at dette kanskje er grunnen, men jeg syntes den var fascinerende. Jeg elsker skildringene hans og måten han beskriver menneskene på. Jeg kunne se for meg det som skjedde så levende at jeg nesten ønsket han skrev litt dårligere. Det mangler ikke på dyktighet, så jeg tror rett og slett det ikke er min sjanger. Jeg får litt angst av bøker hvis omtaler bruker «menneskeskjebner» og «tragisk» i løpet av de første setningene. Men anbefaler absolutt boken. Jeg synes den gir et veldig bra bilde av et land vi ellers har et veldig ensformig bilde av.

Legg igjen en kommentar: