Peter V. Brett: The Painted Man

The Painted Man (Demon Cycle, #1) Mankind has ceded the night to the corelings, demons that rise up out of the ground each day at dusk, killing and destroying at will until dawn, when the sun banishes them back to the Core. As darkness falls, the world’s few surviving humans hide behind magical wards, praying the magic can see them through another night. As years pass, the distances between each tiny village seem longer and longer. It seems nothing can harm the corelings, or bring humanity back together.

Born into these isolated hamlets are three children. A Messenger teaches young Arlen that fear, more than the demons, has crippled humanity. Leesha finds her perfect life destroyed by a simple lie, and is reduced to gathering herbs for an old woman more fearsome than the demons at night. And Rojer’s life is changed forever when a traveling minstrel comes to his town and plays his fiddle.

But these three children all have something in common. They are all stubborn, and know that there is more to the world than what they’ve been told, if only they can risk leaving their safe wards to find it.

Denne boken har noe ekstra ved seg. Både originalitet og dyktighet er til stede både i handling og setting, og persongalleriet er utrolig realistisk og interessant å lese om. Hovedpersonene er langt fra perfekte. De har sine ting de er dyktige på, men de har ofret ting for å komme dit de er, selv om der de er ikke nødvendigvis er så bra. Bipersonene – man kan elske eller hate dem, men bra laget er de. Hovedpersonenes handlinger er vel begrunnet, man føler med dem uten å forvente at alt skal gå så bra alltid, og de tar både dumme og kloke valg.


Jeg digger også konseptet. Det er ikke nytt i og for seg, men det har likevel en ny twist ved seg. Demoner er langt fra noe nytt i fantasy, i hvert fall, men de har så mye mer å si her. Hva skjer hvis et helt samfunn lar seg kue av frykten? Dette skjer. Og noen får nok.


Det er ikke noen rask bok. Med det mener jeg at forfatteren tar seg tid til å beskrive hvordan ting er og hvordan ting funker fra sted til sted, han haster ikke av gårde i et jag etter at det må skje ting hele tiden, men har tålmodighet til å la ting skje når det passer. Ting tar tid. Den er likevel aldri uspennende eller kjedelig, jeg klarte ikke å legge den fra meg og elsket den fra ende til annen. Nå holder jeg på med bok 2, som har litt flere dårlige sider, men veldig mange av de gode fra denne boken likevel. 


Anbefales!

Legg igjen en kommentar: