Et annerledes boktema: Overraskelser

I dag er det torsdag, og et litt annerledes boktema hos Anette. Temaet denne uken er nemlig å skrive det man vil, bare det har med bøker å gjøre. Jeg tenkte litt på hva jeg ville skrive om, og endte til slutt på at jeg ville skrive om litterære overraskelser.

Det har seg nemlig slik at jeg har fått en del overraskelser det siste året, av bøker jeg ikke forventet stort av eller som jeg var ganske sikker på var dårlige, men som overrasket meg stort. Det har også vært bøker jeg har forventet skulle være bra, men som bare har overrasket meg fullstendig med akkurat hvor bra de var.

Den første er serien The Braided Path av Chris Wooding. Det burde ikke komme som noen overraskelse at denne serien er i den siste gruppen, så mye som jeg har skrytt av serien Tales of the Ketty Jay før. The Braided Path ble skrevet tidligere, og jeg må innrømme at jeg forventet meg litt mer ujevn skriving, et plott som kanskje ikke var superfantastisk, og i det hele tatt… en OK serie, men dårligere enn Retribution Falls og de andre i Tales of Ketty Jay.

La meg bare si det nå: Jeg tok feil. Jeg delte den aller første setningen i Smakebit på søndag, og det virket som om flere var enige med meg i at begynnelsen var genial. Det skulle ikke være mulig, men det gikk faktisk ikke nedover etter det. Jeg klarte ikke å legge vekk serien, og jeg er fremdeles litt… tja. Overrasket over at det var så bra.

Wooding gjør en helomvending fra den typiske fantasysettingen. I stedet for typisk europeisk middelalder er kulturen og landene mer basert på østlig kultur med hint av sør-amerika (riktig nok ikke fullt så langt tilbake som til middelalderen), noe som gjør det veldig eksotisk. Samtidig er det veldig tydelig at dette ikke er vår verden; den er helt unik og veldig original – men han beskriver det på en måte som gjør at det kjennes både kjent og eksotisk på samme tid. Plottet er genialt. Karakterene er realistiske på godt og vondt. Den er episk, men likevel nær og karakter-fokusert.

Keiserriket boken foregår i er gammelt og tradisjonsrikt, men endringer er på vei som vil velte om på alt de har tatt for gitt de siste hundre årene. Kaiku våkner en natt, ikke fra søvn, men fra døden, og oppdager at hele familien hennes er slaktet ned. Ikke bare det, men hun oppdager etter hvert at hun er en Aberrant – en som er født med spesielle evner eller utseende – og dermed dømt til døden. For i keiserriket er det the Weavers som har monopol på magi, med krefter som kommer fra de mystiske maskene deres, og de tolererer ikke konkurranse. Og når noen i Kaikus familie har snublet over en hemmelighet som gjør at folk kanskje ikke ønsker å være så avhengige av the Weavers som de er – da er det plutselig bare én ting å gjøre. Løpe.

Samtidig er keiserrikets best bevarte hemmelighet snart i ferd med å bli avslørt: Keiserinnens egen datter, Lucia, er Aberrant, og med mindre et mirakel skjer vil hennes vei til tronen bli vanskelig. Om hun i det hele tatt overlever sin mor. Samtidig som moren håper en omveltning skal skje i folks holdning til henne, jobbes det på spreng for at det motsatte skal skje.

Den andre (i denne omgang) er The Painted Man av Peter V. Brett. Denne har jeg pratet om til medlemmene av skrivegruppen min, og den overrasket ikke meg fordi den var dårlig, eller fordi jeg har lest andre ting av samme forfatter så jeg gikk ut fra at jeg kom til å bli skuffet. Tvert imot kjøpte jeg bøkene nærmest på impuls, fordi noen anbefalte dem på goodreads. For å si det sånn: det er ingen overdrivelse at det kom noen fjortis-hvin uti lesingen fordi jeg likte den så godt, enn så lite jeg liker å innrømme det (men ops, så skrev jeg det likevel…)

Det som først og fremst overrasket meg var hvor original settingen var – joda, den virker som en typisk fantasysetting, men med en vri jeg ikke har lest før. Hvorfor er folk redde for å gå ut om natten? Jo, for det er da demonene kommer. Og når de kommer, da bør man ha forskanset seg bak hus med magiske symboler på, eller så blir det som gjenstår av livet veeeeldig kort. Men én mann – i utgangspunktet en forholdsvis normal mann – nekter å finne seg i det, og bestemmer seg for å finne en måte å takle det de alle er redd for.

Boken – og etterfølgeren – er i tillegg veldig godt skrevet, med veldig gode karakterer og godt plott. Anbefales! (Omtalen min finnes her.)

Andre bøker som kan nevnes er de første av Adrian Tchaikovsky (enda et eksempel på original worldbuilding – de etterfølgende er forøvrig like bra), Blood of Elves av Andrzej Sapkowski, His Majesty’s Dragon av Naomi Novik, Among Thieves av Douglas Hulick og Kraken av China Miéville.

Hva er dine?

3 thoughts on “Et annerledes boktema: Overraskelser

  1. Gråbekka`s Blogger says:

    Gøy å lese om overraskelser:) Har selv fått noen. Leste klassikeren Store forventninger av Charles Dickens og jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte boken hans. Både skrivestilen, miljøskildringene og karakterene:) Gøy å bli overrasket:) Ha en god helg:)

Legg igjen en kommentar: