Fanget i musikken

Jeg skal ikke kjede dere med enda et innlegg om hvor lenge det er siden sist (nesten en hel måned!). Om det temaet skal jeg bare skrive: Lesetørken er endelig på vei bort! Bokomtale kommer i løpet av uken. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive litt om NaNoWriMo og hvordan det er vanskelig å få tid til alt, til jeg innså at NaNoWriMo ikke er grunnen i det hele tatt i år. Den egentlige grunnen er nemlig denne:

Jeg var ikke klar over hvor mye jeg har savnet å drive med musikk før jeg begynte igjen. Jeg har jo spilt litt gitar, men har ikke hatt den store inspirasjonen. Den typen musikk jeg har hatt lyst til å drive med har jeg nemlig ikke klart å spille på gitar.

I begynnelsen av måneden begynte jeg på sangkurs, og da var det egentlig gjort. Jeg kom hjem etter det første kurset og bestilte sporenstreks et elpiano. Ikke så lurt, siden økonomien min er skakkjørt fra før, men på andre måter veldig lurt likevel. Nå er det en og en halv uke siden jeg fikk det, og jeg elsker det noe så innmari mye at jeg ikke vet hvordan jeg skal få skrevet det. Det er herlig å finne tilbake til noe jeg har savnet så mye – uten at jeg egentlig har vært direkte klar over det.

Skjønt, de av vennene mine som har hørt på meg snakke om å begynne på sangundervisning i årevis har kanskje en annen mening.

Jeg skal ikke skylde alt som ikke har blitt gjort i november på musikken – det har tross alt vært konferanse og nominasjonsmøte med jobb og utenlandstur med dansingen – men det har ikke akkurat hjulpet. Denne helgen skulle være min store skrivehelg, siden jeg sakker mer akterut på NaNo enn jeg har gjort noengang før, men… Så skulle jeg bare google hvordan man trener seg opp til å få bedre gehør. Jeg fant et genialt program som heter EarMaster, som jeg elsker og har brukt veeeldig mye tid på. Jeg fant også siden musikkteori.no (tror jeg), som er bloggen til en musikklinjelærer som skriver mye mer pedagogisk og forståelig om musikkteori enn jeg har sett før.

Til tider er det så vanskelig at jeg har hatt lyst til å kaste PCen ut vinduet, spesielt når jeg jobber med intervaller i EarMaster, men når det da løsner er det fantastisk herlig. Endelig skjønner jeg hva broren min har gått og snakket om. Jeg skjønner hva som menes med stor og liten septim (eller ren kvart) og begynner å kunne høre forskjell på dem. Jeg begynner å skjønne hva greia med skalaer er, spesielt da mollskalaer og kirketonearter (selv om jeg skal innrømme at det er MYE igjen før jeg føler jeg kan akkurat det feltet). For første gang skjønner jeg dim- og aug-akkorder, og til og med den irriterende F-nøkkelen har begynt å bli mer forståelig. F-nøkkel er jo ikke så vanskelig, men jeg har slitt med å venne meg til å lese den. Så nå øver jeg meg med de gamle kornotene mine.

I EarMaster er jeg ferdig med både intervallsammenligning (hvilket intervall er størst av A og B) og intervallidentifikasjon, og holder på med rytmelesing og akkordgjenkjennelse (trodde jeg hadde grepet på forskjellen i klang på dur, moll og sus4, men ikke så fullstendig som jeg trodde, gitt). Det vil si: Jeg kommer til å holde på med det så fort NaNo er ferdig. Jeg har tre-fire dager på å skrive 20 000 ord, så nå er det bare skriving som teller til jeg er ferdig. Så får vi se hvordan det går 😉

Og hvis noen lurer: Nei, jeg har egentlig ikke bruk for all denne musikkteorien og gehørtreningen. Men det er en del ting man bør kunne når man skriver sanger, og når man bare kan det sånn halvveis kommer man ikke så langt. Musikkteori er ikke det mest spennende man kan drive med, men jeg merker allerede at det å drive med musikk i seg selv er mye mer givende nå som jeg ikke bare gjetter meg frem.

Akkurat som om jeg trengte enda en ting å drive med 😛

Legg igjen en kommentar: