Små barn, store gleder

Den siste uka har vært full av små, overentusiastiske øyeblikk. Det skal ikke alltid så veldig mye til før både dagen og uka er reddet, og godt er det. Jeg tror det er viktig å kunne glede seg over små ting. Store også, selvsagt. Og små øyeblikk som man kanskje må være litt nerdete for å sette pris på. I løpet av den siste uka har jeg:

– Oppdaget at sisteboka til Scott Lynch, Republic of Thieves, faktisk definitivt er på vei. En del av meg tør ikke helt å tro på at den faktisk endelig kommer ut før jeg står med den i hånden, men jeg har hørt at flere har fått ARC-eksemplarer, redaktøren har uttalt seg om den ferdige boken, og en bokblogger jeg følger har allerede lest den. Bare noen dager igjen nå, så får vi se.

– Endelig fått plottet til Rogue Sorcerers sånn cirka på plass. Føler jeg har sagt det før, men det er bare et eller annet som føles veldig rett med denne versjonen. Ting henger litt mer sammen, er litt mer logiske (men forhåpentligvis ikke nødvendigvis mer forutsigbare), og ikke minst har følelsen av at et eller annet er galt med det, forsvunnet. Foreløpig. Nå skal jeg bruke helgen på å renskrive plottet, så får vi se hva som skjer. Når det er sagt, så har jeg også:

– Oppdaget at Aeon Timeline ENDELIG har kommet med Windows-versjon. Foreløpig bare beta, men den ordentlige kommer i midten av måneden, om ikke noe annet skjer. Jeg har hørt veldig mye bra om dette programmet, så nå får vi endelig se om det lever opp til alt skrytet. Synes det er fryktelig vanskelig å finne god programvare for å holde styr på hva som skjer når, så det skal kanskje ikke så mye til. Nå gleder jeg meg som en unge til å få installert og prøvd det.

– Jeg holder på med koreansk i kveld, og fikk et lite aha-øyeblikk. Det har vært mange av dem i kveld, men dette synes jeg (og sikkert bare jeg) var litt kult. Det har seg nemlig slik at ordet for hals er 목 (mog), ordet for lyd er 소리 (sori) – og ordet for stemme er 목소리 (moksori), altså «halslyd» – er ikke det egentlig litt genialt? *ehem*

– Det fascinerer meg også stadig hvor vanskelig det er å skrive på norsk etter å ha øvd på koreansk en del. Det koreanske tastaturet har nemlig lydene på helt forskjellige steder enn det norske/engelske, siden de bruker et helt annet alfabet. Da jeg drev og lærte meg japansk (ga opp lenge før halvveien, forøvrig) hadde jeg ikke det problemet, siden lydene bak tegnene likevel «hørte til» på samme tasten som det norske. Men nå tar jeg meg stadig i å hoppe til de tastene der lydene ville vært på koreansk når jeg skriver norsk, så det blir til tider ganske mange sære ord og litt vel mye tenking. Skal jeg for eksempel skrive «ganske» er det fort gjort at det blir «rksmtro» (간스개 – ganseugae, sånn cirka det nærmeste man kommer.) Jeg er veldig spent på hvordan det blir midt under NaNo, når det vanligvis blir mange nok skrivefeil fra før.

– Et av yndlingsbandene mine, som var i fare for å forsvinne fra jordens overflate pga plateselskapproblemer og et litt uheldig intervju som gjorde at de ertet på seg hele Thailand, har endelig gitt ut ny musikk, og de har klart å toppe den av de tidligere sangene sine som jeg ikke trodde det var mulig å toppe. Gjett om det var verdt ventetiden!

– Under en måned igjen til NaNoWriMo! Var litt bekymret for at motivasjonen ikke skulle komme i år, men en tur innom NaNo-forumet, så kom den i bøtter og spann. Bare den ikke tar slutt nå!

– Etter å ha holdt meg våken halve natt til i går, da jeg egentlig var syk men MÅTTE på jobb dagen etter, har endelig radiatoren min sluttet å lage skvulpelyder. Vet ikke om det var luftinga som hjalp (det hjalp i hvert fall ikke med en gang) men nå bare nyter jeg å kunne legge meg i stillhet. Så nær stillhet man kommer i en by, i en blokk rett ved en nokså trafikkert vei, på en torsdagskveld.

Jeg hadde noe mer jeg skulle skrive også, mener jeg, men det har jeg visstnok glemt. Det er sikkert ikke akkurat det mest interessante innlegget jeg har skrevet, men noen ting må bare ut.

3 thoughts on “Små barn, store gleder

  1. Spalven says:

    Jeg har sagt det før, og mener det seriøst: Scott Lynch sin siste kjøper jeg KUN fra Outland. For jeg tror fadermeg ikke at boka eksisterer før jeg åpner den og finner ut at forlaget ikke i vill desperasjon publiserte en bok med blanke sider og bestakk bokbloggere 😛

    Og siden det ble litt forvirring om dette sist jeg sutret: jeg er ikke sur på Lynch, men på forlaget hans. De VET om de har fått inn teksten eller ikke, og det tar vanligvis ett år fra boka er levert inn til den kan bli publisert. De visste svært godt at den ikke ville bli publisert, men valgte å ikke trekke publikasjonsdatoen. Fem ganger på rad. Gah!

    Når det er sagt, så gleder jeg meg som en unge! Eneste boka / filmen / serien som IKKE kommer i November!

  2. Mari says:

    Scott Lynch ja, jeg har den første boken i denne trilogien hans stående her, men har jeg lest den? Nei. Det er så mye jeg vil lese, tror jeg må levere fra meg bankkortet for et årstid og kun lese det jeg har stående i bokhylla.

    Så spennende å se at du forbereder deg til NaNoWriMo. Lykke til! Du skal se du ender opp med et manus på koreansk 😉

    God helg!

    • Ciuva says:

      Takk skal du ha! Haha, er nok ikke heeeelt der ennå. Hadde vært kult, da.

      Ja, jeg har jo hatt bokkjøpestopp en stund nå, men likevel blir det med bøker hjem litt for ofte – i forgårs var det Scott Lynch, og i november og desember kommer det ut flere bøker jeg venter på og bare MÅ ha… Selvbeherskelse hadde vært en fin ting å ha 😛

Legg igjen en kommentar: