Da var NaNoWriMo over

Det har visst blitt få oppdateringer de siste ukene. Jeg skulle til å skrive at jeg nok kom til å få tid til å blogge mer, nå som NaNoWriMo er over, men så er det jo advent og julestri, sånn helt plutselig. I tillegg til at det er NaNoFiMo (National Novel Finishing Month – det finnes bokstavelig talt en skriveutfordring for alt) og jeg har et uferdig førsteutkast å fullføre.

Det er ikke så mye å skrive om NaNoWriMo som jeg ikke allerede har skrevet. De siste to ukene ble noe labre på skrivefronten, men jeg skrev jo så mye under den første halvdelen av NaNo at det liksom ikke gjorde noe. (Jeg skal likevel innrømme at det plaget meg litt å se så mange røde tall på Excel-arket der jeg teller ord og fører statistikk) Litt av greia var også at jeg måtte begynne på en ny, uplanlagt fortelling midt i November bare fordi jeg ble ferdig med begge jeg hadde i bakhånd.

Det er den fortellingen jeg skriver på nå. Teknisk sett er den ikke ny; jeg har forsøkt meg på den to ganger før uten helt å finne en måte å fortelle den på som fungerer. Starten gikk fryktelig treigt; så treigt at jeg hadde mine tvil om det var verdt å skrive fortellingen i det hele tatt. Men jeg tenker jo at det nok er en grunn til at den aldri helt slipper tak i hodet mitt.

Nå har jeg gitt meg selv en tidsfrist for å få den ferdig. Jeg skriver best da – da har jeg ikke tid til å tenke så mye underveis, og kreativiteten får fritt utløp. Noen ganger får jeg sånne katastrofale historier der en av personene dør fire ganger underveis (og nei, han våkner ikke til live i mellomtiden…) og alt bare blir rot, andre ganger finner jeg selve Historien med stor H. Den med de uforutsette og uplanlagte hendelsene som bare tar over historien, og jeg sitter der og skriver fortellingen som jeg ville lest den, og tenker: Der ja, der har vi det. Det er dette historien handler om. Det er da jeg skjønner de forfatterne som snakker om fortellinger som bare vil skrives.

Sånn har jeg det nå, og det er veldig deilig. For da er det gøy å skrive. Nå har jeg en del forutsetninger og intensjoner (både mine og hovedpersonenes), og jeg vet sånn cirka hovedtrekkene av hvordan det skal ende opp helt, helt til slutt, men mer enn det aner jeg ikke i det hele tatt. Det er jo en ting som ikke egentlig burde gå bra – det føles litt som å løse mordgåter med terningkast – men så gjør det likevel det på en eller annen merkelig måte.

I tillegg har jeg endelig funnet et Excel-ark som gjør det jeg vil det skal gjøre. Jeg har blitt vant med å føre statistikk over skrivingen under NaNoWriMo – å se tallene forandre seg er noe av det som gjør at jeg går fra å tenke på å skrive til faktisk å gjøre det, samme hvor morsomt det er, og som har hjulpet meg vekk fra endeløse rekker med begynnelser til faktiske romaner. Eller… førsteutkast da, så langt.

De fleste malene jeg har funnet tidligere har enten vært super-fancy greier som bare ikke fungerer, eller maler som ikke egentlig er beregnet på mer enn en måned eller flere enn én roman. Og siden jeg gjerne skriver flere romaner på en måned, eller vil ha noe som kan holde styr på skrivingen i lengre tid, funker det bare ikke. Men nå har jeg funnet et som støtter opptil tretten prosjekt per år, som har det meste av statistikken jeg kunne tenkt meg, og som har en vanskelighetsgrad på formlene som gjør at jeg faktisk kan justere det selv om jeg vil endre på noe (eller rette på feilaktige formler *kremt*). Jeg gjør vanskeligere ting på jobb, liksom.

Det ser ikke så fancy-schmancy ut som enkelte andre jeg har sett, men det gjør nøyaktig det jeg vil. Det forteller meg hvor mye jeg har igjen, hvilken dato jeg blir ferdig på om alt går etter planen (og ut fra det jeg har skrevet), mitt daglige mål og om jeg er i pluss eller minus, samt at jeg har lagt til en tilleggsfunksjon som regner ut gjennomsnitt og sånt. Ord OG tall? Ja takk. Og grafer. Lurer på å legge til en egen graf som viser ordtall per dag, bare fordi jeg savner grafene på Nano-siden ellers i året… Men jeg tror faktisk jeg er i nærheten av å ha nok grafer med det som er der (hvem er det jeg lurer? Det blir aldri nok grafer).

Legg igjen en kommentar: