Valgets kvaler

Det går visst lenge mellom hver gang jeg blogger nå. Det har vært mye oppi hodet i det siste – tusen ting som må gjøres før ferien på jobb, ny sjef, ørten jule-relaterte ting og så videre. Lesingen dabbet av så fort NaNoWriMo begynte, og skrivingen dabbet av så fort det sluttet.

Ikke helt, da. Jeg holder fortsatt på med den siste fortellingen jeg begynte på, og må egentlig konkludere med at i år var året for å fikse skrive-relaterte problemer jeg trodde aldri skulle løses. Se bare her:

– Rogue sorcery, som jeg redigerte plottet/disposisjonen til i oktober, har et mye bedre plott enn den har hatt, og jeg er faktisk fornøyd. Nå har jeg ikke sett gjennom i det siste, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre før andreutkastet skal skrives.

– Forgotten sorcery, som jeg prøvde å skrive i fjor, funker for en gangs skyld. Jeg klarte å frigjøre meg noe fra de planene jeg hadde hatt om hvordan romanen skulle være, og det gjorde susen. Så langt er det IKKE mye plott-relatert som trenger å redigeres – ikke de store tingene, i alle fall.

– Natural sorcery, som jeg skrev året før der igjen og som bare ikke funket, er forholdsvis ugjenkjennelig fra det forrige utkastet, men jeg liker hvor den har endt opp. Det var den fortellingen hvor ene hovedpersonen døde tre ganger uten å våkne til live igjen i mellomtiden, og som var full av kommentarer i teksten som: «Å nei, vent, det var HER dette skjedde, og baki der skjedde heller sånn og sånn.» Ironisk nok var denne fortellingen et «skriv og se hva som skjer»-prosjekt begge gangene, bare at det funket denne gangen.

– Border Forest (i høyeste grad en arbeidstittel), som jeg har prøvd å skrive sånn cirka fire ganger, har endelig begynt å nærme seg en fortelling jeg synes er bra. Det var bare et eller annet som ikke føltes riktig i de andre forsøkene. Samtidig hadde jeg ikke det å bygge på da som jeg har nå. I de forrige utkastene visste jeg ikke at alvedronningen har blitt riv ruskende gal (det er visst et gjennomgående tema) og at det var derfor ting er som de er i denne fortellingen. Jeg gleder meg til å skrive slutten!

Det bringer meg over på tittelen på dette innlegget, valgets kvaler. Jeg holder nemlig fortsatt på med å skrive Border Forest – er vel sånn cirka halvveis, tenker jeg? Jeg har ikke skrevet på den så ofte i det siste, men det har blitt desto mer tenking, og det har dermed dukket opp en hendelse jeg bare må ha med.

På den ene siden er den fryktelig logisk, og det gir veldig mye mening at den skjer, i tillegg til at den gir et bra bilde av hva som faktisk står på spill. Samtidig… Samtidig er den fryktelig, punktum. Jeg har virkelig ikke lyst til å ha den med. Ikke bare fordi det blir som å bruke måneder og tusener av kroner på å bygge et perfekt modellfly for så å kræsje det sånn cirka ti sekunder uti den aller, aller første flyturen (ikke selvopplevd, men jeg var til stede. Det var… interessant), men fordi hovedpersoner jeg er veldig, veldig glad i kommer til å måtte dø. Jeg hater egentlig å lese sånne scener, men det er nødvendig.

Så akkurat nå holder jeg på å krangle med meg selv om jeg skal ha den med eller ikke, og om en bestemt hovedperson skal overleve eller ikke. Jeg har vel egentlig bestemt meg for førstnevnte spørsmål, men krangler fortsatt med meg selv på sistnevnte.

Utrolig fascinerende hvordan en historie som egentlig skulle være koselig og ikke altfor ekkel har endt opp som bloddryppende og deprimerende…

Posted in: Ukategorisert | Tagged:

Legg igjen en kommentar: