Bokutfordringen sklir ut i intet

Nå er vi på dag 28 av leseutfordringen, jeg har ikke blogget om den siden dag 23, og jeg kaster herved inn håndkleet. Som jeg har gjort med Camp NaNoWriMo også. April pleier liksom å være en forholdsvis rolig og grei måned, men i år har den bare vært stappfull av ting som måtte gjøres. Det har vært møter og samlinger i tilknytning til jobb både titt og ofte, føles det som, og mange av disse har vært på kveldstid eller i helgene. Så har det vært den ene oversettelsen eller språkvasken etter den andre, noe jeg selvsagt ikke klager på – men som spiser opp ganske mye tid. Jeg endte opp med å hangle meg gjennom mesteparten av måneden. Og: I helgen sprang jeg mitt første halvmaraton noensinne. Greit nok, siste halvdelen ble det mest gåing, men det var 21 km, og jeg fikk medalje (bedre tid enn jeg hadde forventet også)! Dette er da altså samme person som hele den siste måneden grudde seg noe infernalsk til halvmaratonet og var sikker på at jeg var heldig hvis jeg kom halvveis før jeg måtte bryte. Har jeg nevnt at jeg ikke hadde tid til å trene i det hele tatt i de tre ukene før? Det hadde jeg altså ikke, og jeg hadde heller aldri sprunget mer enn 9,5 km i strekk noensinne. Nå kan det vel knapt sies at det jeg sprang på lørdag var «i strekk» det heller, med all gåingen, men det er greit med litt forbedringspotensiale. I dag tidlig meldte jeg meg like godt på halvmaratonet i forbindelse med KnarvikMila i begynnelsen av september, sånn når jeg først var i gang, så da er det vel bare å ta på seg joggeskoa igjen og begynne å trene ordentlig. (Hjelp!)

Jeg må innrømme at jeg ikke helt husker hva jeg hadde tenkt å skrive om i dette innlegget, bortsett fra at det var over og ut med bokutfordringen. Skal jeg gjøre noe sånt igjen blir det en med litt mer variasjon mellom spørsmålene – når halvparten er varianter av «hva er din favorittbok», bare litt mer spesifikt, blir det fort kjedelig og demotiverende. I hvert fall når man aldri får tid til å skrive noen av innleggene på forskudd. Jeg leker litt med tanken om å lage et ukentlig tema i stedet for; tror det hadde vært kjekt. Selv om jeg kanskje heller bør prioritere å faktisk bli litt flittigere på de jeg er med på fra før…

Nei, nå må jeg få opp farten – jeg skal ut og spise etiopisk mat med en venninne, og så støl som jeg er etter halvmaraton på lørdag og dansing i går, trenger jeg nok tiden…

One thought on “Bokutfordringen sklir ut i intet

  1. Cicilie says:

    Eneste grunn til at jeg fullførte bokutfordringen er at jeg forrige fredag satt meg ned og skrev resten av innleggene og la dem inn til å postes automatisk hver dag.

    Ukentlig tema er jeg helt med på!

Legg igjen en kommentar: