En Smakebit på Søndag: Spirit’s End av Rachel Aaron

Da er det søndag igjen, og for en gangs skyld har jeg somlet meg til å bli med på En Smakebit på Søndag hos Flukten fra Virkeligheten igjen. Det hjelper på bloggingen å faktisk ha tid og tiltakslyst til å lese igjen… I dag har jeg en smakebit fra Spirit’s End av Rachel Aaron, siste bok i serien om Eli Monpress. Den er del av samleboken The Revenge of Eli Monpress, som består av de to siste av totalt fem bøker i serien.

16349017Serien havnet hos meg av ren flaks – jeg hadde sett på omslaget på Outland i Bergen uke etter uke (skriveklubben har møtene der) og syntes det var skikkelig stilig. Men på den tiden hadde jeg hatt litt uflaks med det å kjøpe bøker basert på omslaget (det pleier slå bra ut, men ikke akkurat på den tiden), så jeg utsatte og utsatte det. Til slutt bestemte jeg meg for bare å kjøpe den, og det er kanskje noe av det jeg har angret minst på. Jeg får samme følelsen av denne serien som når jeg leser David Eddings eller andre av de gode gamle fantasyseriene, men den er samtidig original og umulig å forutse, på en bra måte.

Kort fortalt handler den om Eli Monpress, mestertyv og trollmann. Han er en av de mest ettersøkte kriminelle – men ikke helt. I et forsøk på å komme på topp av listen bestemmer han seg for å stjele noe stort og viktig. Som for eksempel en konge. Med seg på planene har han sverdfekteren Josef Liechten og hans makker Nico – og ingen av de tre er helt den de gir seg ut for å være. Slik er det serien begynner, og siden Spirit’s End er siste boka i serien skal jeg ikke si noe særlig om hva den handler om, annet enn at alt som har skjedd i løpet av serien holder på å bli avsluttet. Og den er spennende. Det er sjelden jeg har så store problemer med å legge fra meg en bok.

Smakebiten er en bit av dialogen mellom to ganske viktige personer i boken utenom hovedpersonene:

«We’re a miserable excuse for a family,» he said, leaning back on his hands beside her. «A traitor, a thief and a woman who’d give her right arm for a hint at the secrets of the universe.»

«Left arm,» Sara said, fumbling for her pipe before remembering she’d left it upstairs. «I’m right-handed.»

«Left arm,» Banage repeated. «Or another man’s lungs.»

11 thoughts on “En Smakebit på Søndag: Spirit’s End av Rachel Aaron

    • Ciuva says:

      Det er nok ganske subjektivt, men det er noe med tonen og fortellerstilen i bøkene, og ikke minst en del av hovedpersonene (selv om plottet er dramatisk og alvorlig er ikke nødvendigvis bøkene eller karakterene alvorlige hele tiden), som minner meg veldig om Eddings.

  1. Åsa C says:

    Härligt när en bok upplevs så spännande att man knappt kan lägga ifrån sig den – ett ganska välkommet «problem». 😉
    Tack för smakebiten!

  2. Cicilie says:

    Disse høres skikkelig spennende ut, så jeg må nok lese dem en gang. Mener du har snakket om denne serien tidligere også. Kanskje jeg må låne den :p

Legg igjen en kommentar: