Samleomtale Jørn Lier Horst

Denne sommeren har vært den store krimsommeren min, tydeligvis. Mamma har en del av bøkene hans, så jeg lånte de hun har, pluss at jeg kjøpte tre bøker selv i sommer. Plutselig er det bare Vinterstengt og Blindgang jeg ikke har lest. Det er begrenset hvor mange tanker man egentlig gjør seg om en bok man leser såpass fort, så jeg fant ut at det beste ville være å lage en samleomtale for alle sammen. Jeg innså etter hvert som jeg skrev at det var håpløst å skrive veldig detaljert om hver bok, ettersom de gode og dårlige sidene ofte er de samme fra bok til bok.

Nøkkelvitnet

13420652Et lik, Preben Pramm, er funnet i Stavern, og huset hans er endevendt. Hva er det morderne har lett etter, og hvorfor ble han drept? Dette er første bok om William Wisting. Jeg kan ikke si jeg var overbegeistret – den var helt grei, men bærer nok preg av at det er førsteboka. Likevel var den underholdende, og jeg må si det er noe spesielt ved å lese krim skrevet av en forfatter som vet hva han skriver om – forfatteren har jo vært drapsetterforsker selv og vet hvordan det gjøres, samtidig som han ikke nødvendigvis beskriver alt ved politietaten fryktelig flatterende.

 

 

 

 

 

Felicia Forsvant

William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak, samtidig som et gammelt lik blir funnet under graving. Som seg hør og bør i en krimroman er ikke saken uten betydning for nåtiden. Jeg kan egentlig si det samme om denne boka som den forrige, på godt og vondt. Jeg ga begge tre stjerner på Goodreads – de er ikke i overkant spennende, og det er ting som kunne gjøres bedre, men samtidig er en serie sjelden perfekt med en gang.

Når havet stilner

En mann blir funnet skutt ved apoteket i Stavern. Samtidig finner man forkullede beinrester ved en branntomt ikke så langt unna. Og det er nesten som om en eller annen høyt oppe i systemet setter kjepper i hjulene for etterforskningen.

Det er det mest ambisiøse plottet så langt, og jeg er ikke sikker på om jeg liker det. Jeg føler ofte det er noe som dukker opp i slike serier før eller senere, men det føles mindre realistisk og troverdig. Mindre jordnært tror jeg er uttrykket jeg leter etter. Samtidig – slike ting skjer jo. Samtidig er boken mer spennende enn de foregående, flyter litt bedre, og det er tydelig at forfatteren er litt mer trygg på faget.

Den eneste ene

En populær håndballjente forsvinner. På en branntomt finner man et forkullet mannslik lenket fast til et tre, og en katt med avkuttede poter.

Jeg kan ikke egentlig huske så mye om hva jeg syntes om denne, annet enn at den ble lest rimelig fort og at den var spennende. En bruker på Goodreads skrev i sin omtale av denne boken noe av det som gjør at jeg liker serien som helhet: En etterforsker uten store personlige utfordringer. For all del, det er fint at etterforskerne ikke er overmennesker som kan alt, vet alt, får til alt. Karakterfeil er bra. Men alle trenger vel ikke være fraskilte alkoholikere eller lignende for den slags? Må alle hovedpersonene ha et liv som rakner rundt dem? Av og til holder det med en etterforsker hvis problemer strekker seg til å holde ekteskapet med kona ved like og å holde kontakten med sine barn, eller samarbeidet med andre i etaten. At ikke alt i boken er død og elendighet, som en motvekt til plottet.

Nattmannen

Hodet til en ung jente blir funnet på en stake på Larvik torg. Hun har asiatiske trekk, og man lurer på om det kan være rasistisk motivert. Men ting tyder på at det kanskje er annerledes enn man tror.

Denne boken var veldig bra. Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at den ikke fikk full pott hos meg, men den var veldig bra satt sammen. Plottet var komplekst og godt sammensydd, språket var bra og jeg klarte ikke å legge den fra meg før jeg var ferdig.

Bunnfall

En venstresko – med venstrebein inni – blir skylt opp på stranden. Det er ikke den første, og heller ikke den siste. Samtidig er det flere personer forsvunnet det siste året, og det blir i det hele tatt et spørsmål om hvor mange lik det egentlig dreier seg om. Plottet strekker seg langt tilbake i tid, og både Wisting og hans datter Line spiller en viktig rolle i å finne ut hva som egentlig har skjedd.

Jeg føler jeg gjentar meg selv her, men jeg har egentlig det samme å si om denne som de foregående bøkene. Godt, solid plott, gode karakterer, og en jordnærhet jeg liker. Veldig fascinerende plott i denne.

Jakthundene

I denne boken er Wisting selv mistenkt, for å ha fabrikkert bevis da en ung jente ble drept for flere år siden. Bevisene er forfalsket, men hvis ikke han, hvem har da gjort det? Og når enda en ung jente forsvinner blir det plutselig enda viktigere for Wisting og hans datter Line å nøste opp i trådene.

Jeg kan egentlig ikke fordra slike bøker hvor etterforskeren selv blir etterforsket – jeg vet ikke hvorfor, men det er i samme gate som bøker med forbyttede identiteter og slike ting, kan IKKE fordra det – men denne var jo faktisk ganske bra.

Hulemannen

En einstøing blir funnet død etter fire måneder, og alt tyder på et naturlig dødsfall. Wisting er ikke overbevist. Samtidig blir en mann funnet død i et hogstfelt, en mann som ser ut til å ha vært på FBI sin Most Wanted-liste. Men ting er ikke som de ser ut til (selvsagt).

Jeg må bare innrømme at det er lenge siden jeg leste denne boken – den ble lest i fjor, i august – og at jeg derfor ikke helt husker hva jeg syntes annet enn at den var bra.

Legg igjen en kommentar: