Novemberoppsummering

Lesemessig har november ikke vært annet enn en ganske patetisk måned. Mens jeg i oktober i hvert fall leste litt Harry Potter, som jeg har lest ørten ganger før, har jeg i november ikke lest noe som helst. Kanskje én enslig side i The Well of Ascension (bok 2 i Mistborn-serien). Og så har jeg lest litt pensum, selvsagt, men det er jo ikke fantastisk spennende å skrive om på en bokblogg.

Skrivemessig, derimot, har måneden vært helt fantastisk. Som noen kanskje har fått med seg har det vært NaNoWriMo (National Novel Writing Month) denne månaden, og til tross for forutstående eksamen og litt av hvert går det jo ikke an å droppe det.

Standardmålet under NaNoWriMo, det som skal til for å vinne, er 50 000 ord i løpet av måneden. Hvert år har mitt personlige mål blitt høyere og høyere, til den grad at jeg trenger flere fortellinger for å få nok ord. I tre år nå har jeg hatt lyst til å klare 200 000, men det har alltid glippet, enten på grunn av andre ting eller fordi motivasjonen har sviktet etter hvert. 200 000 ord på en måned er 6 333 ord per dag, noe som jo er en del.

I år klarte jeg 211 045. Med andre ord smadret jeg den tidligere rekorden min, som var på ca 175 000, og klarte i tillegg mer enn målet mitt. Hadde det ikke vært for at november er slutt og jeg MÅ lese til eksamen nå, hadde jeg nok skrevet fortsatt. Jeg holder på med førsteutkast nummer to (etter en svær opprydding i plottet som gjorde at fortellingen ble helt annerledes) og etter noen humper underveis løsnet det plutselig. Veldig. Selv om dette er et førsteutkast og det dermed er en ganske lang liste med ting som ikke er særlig bra, tar jeg dette som et godt tegn. At det er noe der som gjør at selv jeg, som vet hva som skjer og kjenner plottet og hemmelighetene ut og inn, blir revet med. At hovedpersonene begynner å leve sitt eget liv, og at ting faktisk drives fremover.

Håper jeg.

Nå skal desember brukes til pensumlesing (frem til den 14. desember, som er dato for siste eksamen), og så skal det leses resten av måneden. Jeg har planer om å lese ferdig Mistborn-serien, og så må jeg jo få lest Råta og Evna av Siri Pettersen. Likte Odinsbarn så godt at jeg ikke helt har våget å begynne på neste. Tenk om jeg blir skuffet? Ikke at jeg pleier å bli skuffet i sånne tilfeller, men man vet jo aldri.

 

Legg igjen en kommentar: