Omtale: Guns of the Dawn av Adrian Tchaikovsky

Fantasy er fullt av serier, til den grad at det av og til virker umulig å finne en enkeltstående bok som ikke senere viser seg å være første bok i en ny serie likevel. Men er det noe problem da? Vel, jeg elsker en god serie, men av og til trenger jeg å plukke opp en bok uten å måtte lese mer enn den ene boka for å vite hvordan det går. Uten endeløs venting på neste bok. Uten ørten plottråder som må huskes fra bok én til bok sju, eller fjorten. Misforstå meg rett, jeg elsker serier, men av og til, spesielt når lesetørka melder seg… da er det greit med en enkeltstående bok.

Jeg hadde ikke trodd at en enkeltstående bok skulle komme fra forfatteren bak en av de mest omfattende seriene jeg har lest i år (Shadow of the Apt av Adrian Tchaikovsky), men det gjorde det, og han skuffer ikke.

Guns of the Dawn er satt i en oppdiktet verden som i beskrivelsen på Goodreads kalles «pseudo-napoleonsk». Selv fikk jeg assosiasjoner til plantasjene og miljøet man hører om i bøker som Gone with the Wind, bare med magi. Man har tog og gevær, men også trollmenn og magi (episk steampunk?) Dette er også noe av det jeg liker best med Tchaikovskys bøker generelt, dette med magi i forhold til en verden i teknologisk utvikling.

Når Denlands konge blir myrdet og landet blir republikk, tar nabolandet Lascanne dette som en trussel, og kongen bestemmer seg for å gå til krig. Men krigen er lang og tung, og etter noe som refereres til som en suksess men som er en katastrofe, blir det etter hvert verneplikt. Men krigen går som den går, og etter hvert utvides verneplikten til å gjelde kvinner, noe som sender sjokkbølger gjennom samfunnet. Hver husholdning skal sende én kvinne, noe som gjør at de fleste velstående kvinner sender en tjenestejente i stedet. Men Emily Marshwic, som er en adelskvinne med bein i nesa og beina på jorda, ender opp med å dra til fronten i Denlands sumper, hvor også svigerbroren og nevøen har dratt. Hjemme venter familien og Mr. Northway, hennes egen «fiende» som har prøvd å overtale henne til å bli, og vi følger deler av krigen gjennom deres brevveksling.

Adrian Tchaikovsky er ikke noe mindre oppfinnsom eller genial på settingen enn han pleier. Det var uvant å lese noe fra en annen verden enn den i Shadow of the Apt (en serie som anbefales på det sterkeste), men jeg elsket den. Jeg digget hovedpersonen, som er den hun er på godt og vondt, og hvordan hun forholder seg til dem rundt seg. Jeg elsket hvordan forfatteren beskriver selve livet under krigen, ikke bare rasjoneringen og de andre konsevensene hjemme, men livet ved fronten. Hva de bekymrer seg for, hvordan de takler det å miste noen, hvordan de takler all usikkerheten og det uvante klimaet. Det minner mye om fortellinger og beskrivelser jeg har lest om f.eks. Vietnamkrigen, på en god måte.

Jeg skal ikke si noe mer om plottet eller hvordan det ender opp, annet enn at jeg var godt fornøyd med hvordan alt endte opp. Det er ikke alle spørsmål som besvares, men det trengs heller ikke alltid. Jeg likte at det var litt romantikk her og der, uten at det på noen måte styrte plottet. Det var akkurat så viktig for hovedpersonen som man kan forvente at det var midt i en ødeleggende krig, verken mer eller mindre. Jeg elsket persongalleriet, fra den lett ufordragelige budbringeren (uten at jeg husker hva hun heter) til Emilys søstre til tjenestejentene til offiserene i hæren (både de kompetente og tragisk inkompetente), konflikten mellom de to trollmennene i hæren, frustrasjonen når troppene får ordre de vet er håpløse men som de bare må utføre, og så videre.

Boken er full av nyanser, og har en veldig fin balanse mellom det realistiske og det fantastiske, mellom lys og mørke, mellom desperasjon og håp. Jeg liker bøker som har mørke i seg uten at det blir bare mørke. Det er nok ingen bombe at jeg liker skrivestilen til forfatteren heller, siden jeg allerede har lest en hel, lang serie av ham.

Har du lyst til å lese en enkeltstående bok og har lyst til å lese noe litt annerledes, anbefales denne på det sterkeste. (Sånn hvis du ikke allerede hadde skjønt det halvveis i denne omtalen…) Personlig synes jeg forfatteren er undervurdert, og jeg synes det er fint at folk får en ny sjanse til å lese bøkene hans. Første bok i Shadow of the Apt er nå engang ikke hans beste, og det er altfor mange som har stoppet der. Prøv denne!

 

 

Fremtidige Favoritter #2

Det har vært en liten pause fra faste spalter her; operasjonen jeg har ventet på i månedsvis er nemlig overstått, og godt er det. Bortsett fra et par omtaler ble det liksom ikke så mye konsentrasjon til overs. Ting går forøvrig veldig bra, faktisk såpass at jeg nå må holde meg opptatt med «rolige» sysler så jeg ikke gjør ting jeg ikke bør – så lesing og blogging står på timeplanen nå 😉

Men nå er det fredag, og det betyr Fremtidige Favoritter. Fremtidige Favoritter er en spalte hos Bokelskerinnen hvor hun ber oss skrive om bøker vi gleder oss til å lese. Denne gangen har jeg juksa litt, for den første av bøkene har jeg faktisk begynt på. Jeg velger å inkludere den likevel, fordi jeg gleder meg til å lese videre.

1. Rivers of London av Ben Aaronovich.
Denne boken føler jeg at jeg har sett overalt i det siste. Jeg har lest flere veldig gode omtaler om den, og da en venninne av meg anbefalte den veldig entusiastisk måtte jeg bare kjøpe den. Det har bare skjedd én gang at jeg ikke har likt bøker hun har anbefalt, og da venter man ikke når man vet man får mye lesetid.

Beskrivelsen på Goodreads:

«Probationary Constable Peter Grant dreams of being a detective in London’s Metropolitan Police. Too bad his superior plans to assign him to the Case Progression Unit, where the biggest threat he’ll face is a paper cut. But Peter’s prospects change in the aftermath of a puzzling murder, when he gains exclusive information from an eyewitness who happens to be a ghost. Peter’s ability to speak with the lingering dead brings him to the attention of Detective Chief Inspector Thomas Nightingale, who investigates crimes involving magic and other manifestations of the uncanny. Now, as a wave of brutal and bizarre murders engulfs the city, Peter is plunged into a world where gods and goddesses mingle with mortals and a long-dead evil is making a comeback on a rising tide of magic.»

Ikke bare ser selve historien, persongalleriet og skrivemåten ut til å være gode, men handlingen foregår også i en del av London jeg kjenner godt (pleier å bo rett ved Covent Garden når jeg er i London). Gleder meg til å lese videre!

2. The Air War av Adrian Tchaikovsky
Jeg har skrevet mye om Shadow of the Apt-serien til Adrian Tchaikovsky her på bloggen, og nå har endelig bok åtte kommet. Handlingen i bøkene i serien er ikke uavhengig av hverandre, og for ikke å komme med noen spoilere skal jeg ikke si noe om hva som skjer eller hva som står bakpå. Det har nemlig skjedd meg før…

Serien foregår i et fantasy-univers som på noen måter er veldig likt andre fantasy-settinger, men som på mange måter er helt annerledes. For det første har det vært en industriell revolusjon, så du har ikke en verden som har vært helt lik seg selv i tusenvis av år. For det andre er ikke de menneskelignende rasene alver, dverger, feer og lignende – de er basert på forskjellige insekter. Ikke så mye utseendemessig, de ser fortsatt ut som mennesker, men mer i hvordan de oppfører seg. For eksempel er bille-rasen korte, robuste og arbeidssomme, veldig realistiske og oppfinnsomme. Maurene er flittige, lojale, krigerske og kan kommunisere telepatisk med de andre i samme stamme. Vepsene er brutale, krigerske og veeeldig lystne på å overta verden. Men i disse rasene er det virkelige mennesker med virkelige behov, ønsker og meninger, så det blir ikke så firkantet som det kunne blitt.

Jeg har ikke kjøpt denne siste boken ennå, men så fort jeg får råd blir det nok en tur på Outland… 😉

Shadow of the Apt: Empire in Black and Gold

Dette innlegget har jeg gledet meg til å skrive. Jeg liker vanligvis ikke å innrømme at jeg har tatt feil, men dette er et unntakstilfelle. Jeg skal ikke dytte min mening på noen, men det faktum at jeg var nær ved å hoppe opp og ned av glede da jeg fant ut at det var utgitt tre bøker til i serien sier vel sitt.

Shadow of the Apt er en fantasy-serie satt i en verden som ikke er helt lik de fleste fantasy-univers. Hvis du har sterk insektfobi bør du kanskje revurdere om du skal lese serien, for å si det sånn. I stedet for å ha de typiske rasene – mennesker, alver, dverger – er de ulike rasene basert på forskjellige typer insekter. Selv om det unektelig er originalt høres det kanskje ikke så kult ut – men les et par kapitler, så forandrer du mening.

Hovedhandlingen i den første boken er at vepserasen utvider sitt keiserrike og stadig legger flere land og byer under seg. Det er mange raser som bor i Lowlands, og hvem som styrer har forandret seg radikalt de siste hundreårene. For øyeblikket er det billerasen som dominerer – hardarbeidende, logiske mennesker med evne for industri, og man tenker tilbake på vår egen verdens industrielle revolusjon. Ting tyder på at spenningen mellom rasene kommer til å bli viktigere i senere bøker.

Det jeg elsker med bøkene er at noe som kunne blitt merkelig og rart og strengt tatt litt kjedelig blir beskrevet på en naturlig, interessant måte. I tillegg får man innblikk i flere sider av konfliktene, ikke bare den «gode» siden. Det er nesten utrolig hvordan de ulike insektene får vist ulike sider av menneskenaturen. For eksempel er møllfolket, svermerne, opptatt av jærtegn og profetier og magi. Billefolket er hardarbeidende realister som ikke tror på noe som helst med magi, men som konstruerer fantastiske maskiner. Og så videre. Og likevel er ikke hver person kun en representant for sin rase, men hele, mangfoldige personer som virker helt naturlige.

Anbefales!

Som en liten ettertanke så jeg på dagbladet.no at Game of Thrones av George R. R. Martin skal bli TV-serie. Det er nok noe å glede seg til. Jeg var ikke noen kjempefan av bøkene, men tror nok likevel jeg skal se den hvis jeg får tak i den.