En stadig økende leseliste

Norli nummer 7 i Bergen skal legge ned, noe som i seg selv er temmelig dårlige nyheter, men i alle fall førte det med seg stort salg denne uken. Jeg endte opp å gå innom to ganger, mest fordi jeg ville ha en bok jeg ikke hadde kjøpt den første gangen. Så viste det seg selvsagt at de ikke hadde flere igjen neste gang jeg var innom – men det manglet selvsagt ikke på andre bøker å kjøpe.

IMG_20160110_131344

Dette er alle de nye bøkene mine. En av dem fikk jeg til jul: Evna, som sto øverst på ønskelisten. Nå må jeg bare få lest Råta – dette er virkelig en av de seriene der forventningene er så høye at jeg ikke egentlig klarer å fortsette. Ut fra det jeg har hørt regner jeg ikke akkurat med å bli skuffet, men likevel.

To av dem, The Double-Edged Sword og The Gift, har jeg aldri hørt om før. Etter å ha lest bakpå virket de ganske interessante, og når får man dem dessuten så billig? Så jeg tok sjansen. Noen av dere som har lest dem?

I Am Number Four har vært på «tja»-listen min ganske lenge. Jeg har sett filmen, som jeg syntes var OK, men har liksom ikke somlet meg helt til å lese boken. The Book of Life er siste bok i en trilogi jeg begynte på for noen år siden, og den har vært høyt på kjøpelisten ganske lenge. Første bok i serien er A Discovery of Witches, som jeg tror jeg har skrevet om her.

Ursula Le Guins Tales from Earthsea er en klassiker innen fantasy, en av de titlene som dukker opp igjen og igjen, men jeg har av en eller annen grunn aldri kommet på å faktisk lese den. Nå formelig lå den på hyllen og ropte på meg. Vi får se hvordan den blir!

King of Thorns er bok nummer to i en serie jeg delvis la bort for noen år siden. Ikke fordi den var dårlig – langt derifra – men den ble lest i perioden hvor jeg leste så vanvittig mye, og den druknet litt blant alle de veldig bra bøkene jeg leste. Så leste jeg første bok i en annen serie av forfatteren, Prince of Fools, og den tror jeg ble lesehøydepunktet i julen. Forhåpentligvis får jeg tid til å skrive omtale av den snart. I alle fall innså jeg raskt at jeg ikke kunne la være å lese ferdig den andre serien, så da var det jo greit å finne bok to på tilbud.

Jeg har sånn cirka seks andre uleste bøker i bokhyllen akkurat nå, så vi får se hvor mye jeg får lest, men tatt i betraktning at jeg allerede er en bok på etterskudd i leseutfordringen min burde jeg begynne snart.

Jeg har for en gangs skyld sørget for å lage litt ledig lesetid. Etter høstens kaos av et semester har jeg bestemt meg for at helgene må holdes noenlunde jobbfrie – ikke studier, ikke undervisningsplanlegging, ikke oversettelse (så langt det går i alle fall, det blir jo alltid noen hasteoppdrag). Jeg har bare holdt på en halv uke, men så langt går det greit. På grunn av at jeg begynte så sent ble det en del planlegging av undervisning i går, men det måtte gjøres. Resten av tiden har jeg brukt på trening, litt husarbeid og masse tegning: http://fav.me/d9ncvmg

Denne helgen er jeg altfor bitt av tegnebasillen til å lese, men neste helg derimot… Hvordan sørger dere for å få nok tid til å lese? Eller er det bare jeg som prøver å skvise altfor mange ting inn i hver uke?

 

Maioppsummering: Lesingen tar seg opp igjen

2015 har så langt ikke vært verdens beste leseår. Prosjektet med å lese ut alle bøkene mine før jeg fikk lov til å kjøpe flere førte egentlig mest med seg at jeg verken kjøpte eller leste noen nye bøker. Men i mai begynte det sakte men sikkert å ta seg opp igjen. Kanskje fordi jeg endelig fikk begynt på de bøkene jeg hadde ventet lengst med, og som jeg hadde desidert høyest forventninger til. Jeg er nok av og til litt i overkant redd for å bli skuffet, selv om jeg veldig sjelden blir det.

I mai ble jeg faktisk helt ferdig med alle de uleste bøkene jeg har hatt stående i bokhyllen, som jeg har hatt som evighetsprosjekt i en del måneder nå (et enda større evighetsprosjekt siden jeg ikke har lest så mye for tiden). Jeg hadde faktisk ikke trodd jeg skulle se bunken med godt over 50 bøker komme helt ned i 0, kanskje mest fordi jeg ikke trodde på min egen selvkontroll når det gjaldt å ikke kjøpe bøker. Nå endte jeg opp med tre nye bøker på fredag, men de ble kjøpt billig av Cicilie og telles ikke heeelt med. Uansett:

Bøker lest:
  1. The Revenge of Eli Monpress (Rachel Aaron), omnibus av The Spirit War og Spirit’s End
  2. Odinsbarn (Siri Pettersen)
  3. Sworn in Steel (Douglas Hulick), bok 2 i Tales of the Kin
  4. Du, jente (Fatima Sharafeddine)

Jeg ga to av dem (nr. 2 og 3) fem av fem stjerner på Goodreads, de to andre fikk fire – så uavhengig av antall bøker tror jeg vi fint kan si at mai var en veldig god lesemåned. Sworn in Steel var kanskje den boken jeg hadde utsatt lengst å lese, selv om jeg kjøpte den med en gang den kom og selv om en venninne har skrytt den langt oppi skyene. Og selv om den første boken i serien var veldig, veldig bra.

Bøker kjøpt
  1. Mistborn: The Final Empire
  2. The Well of Ascension
  3. The Hero of Ages

Alle tre er skrevet av Brandon Sanderson og utgjør Mistborn-trilogien. Takk og lov for venninner som selger hele serier billig 😛 Det er uansett på HØY tid å lese mer av en så bra forfatter – jeg har så langt bare lest Elantris.

Skriveoppsummering

Må jo ha med noe om skrivingen også, når jeg først oppsummerer en hel måned. Etter at aprilskrivingen gikk rett i dass, for å si det rett ut, fant jeg ut at jeg skulle bruke mai til redigering. Men for å redigere var det en del worldbuilding jeg måtte gjøre, og når dette innebærer å skrive ned historien til et keiserrike som er nesten 3000 år gammelt… tar det sin tid. Selv i korte trekk. Meen det er gøy. Altfor gøy. Av og til får jeg følelsen av at jeg skriver bare for å ha en unnskyldning for å lage språk og kulturer og historier og kart og vite hva. Og så kommer NaNoWriMo og minner meg på at skrivingen egentlig er fryktelig gøy den også. Det er bare redigeringen jeg har et litt anstrengt forhold til. Dere vet… den delen av skrivingen man bruker mest tid på. Praktisk.

Planer for juni

Juni blir en travel måned, med reiser, møter, mye jobb og så videre, men jeg ville ikke vært meg selv om jeg ikke hadde litt for mange lesemål. Eller skrivemål.

  1. Lesing: Lese Mistborn-serien Skal leses i juli sammen med Cicilie
  2. Lesing: Lese Jørn Lier Horst: Den eneste ene (lånt av mamma, så den bør egentlig leveres tilbake i juni)
  3. Lesing: Lese om igjen i hvert fall to bøker jeg har fra før
  4. Blogging: Skrive minst fem omtaler
  5. Blogging: Blogge mer!
  6. Skriving: Gjøre ferdig hovedtrekkene om Taldûni (et av landene i fortellingen min) og helst også språket
  7. Skriving: Gjøre ferdig hovedtrekkene om Wirun (en av byene i ovennevnte land og byen der det meste av handlingen foregår)
  8. Skriving: Begynne å redigere plottet til Rogue Sorcery
  9. Bokkjøp: Kjøpe bok 11 og kanskje 12 i Wheel of Time (jepp, jeg har bestemt meg for å lese den ferdig)
  10. Bokkjøp: Ikke kjøpe mer enn maks 4 bøker, og ikke før jeg er ferdig med de to første lesemålene

De aller, aller viktigste målene er egentlig lesemål 1 og 2. Egentlig hadde det kanskje vært like greit å utsette alt som heter bokkjøp enda en måned, men jeg innser at det ikke akkurat er realistisk når jeg har ventet såpass lenge og det har kommet såpass mange bøker jeg har ventet såpass ivrig på. Og alle tre skrivemålene er egentlig helt nødvendige også, siden det har blitt utsatt i det lengste. Årets lærdom: En stor jobb blir ikke mindre av å utsette den. (Som om jeg ikke burde ha lært det for leeeenge siden…)

Hvor tok viljestyrken veien? Del 2

De siste månedene har jeg vært flink. Bortsett fra at jeg har brukt omtrent en tredjedel av et gavekort jeg fikk før jul (på en kokebok jeg faktisk har brukt) har jeg ikke kjøpt en eneste ny bok. Ideen har vært at jeg skulle lese ut litt flere av bøkene jeg allerede har, men jeg holder på med A Dance With Dragons av George R. R. Martin og den går litt… treigt. Så det går nå så som så med akkurat den delen av det.

Men jeg har også holdt på med å friske opp i tyskkunnskapene mine. Jeg har nemlig hatt fem år med tysk på ungdomsskolen og videregående, og det irriterer meg at det meste av det har gått i glemmeboken. De siste ukene har jeg brukt duolingo flittig, siden det er gratis, men føler ikke at ting sitter så fryktelig godt.

Da jeg gikk på videregående begynte jeg å lese engelske bøker for å bli bedre i engelsk (mest fordi jeg ikke fikk tak i de bøkene på norsk, riktignok, men likevel), og dermed tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme for tysken. (Det er jammen vanskelig å beholde viljestyrken når det finnes en fornuftig grunn til ikke å gjøre det…) Jeg har lest en tysk roman tidligere (Der Vorleser av Bernard Schlink, som ble film i fjor eller forfjor), men det er over ti år siden, så jeg regner ikke med at det kommer til å gå så fryktelig lett.

Egentlig hadde jeg tenkt å finne fantasybøker som har tysk som originalspråk, men etter å ha lett litt virker det som om det ikke er så fryktelig mye bra utenom Cornelia Funkes Inkheart-bøker. Dessuten kan det være greit å lese noe jeg faktisk har lest fra før. Dermed falt jeg ned på følgende: Die Flüsse von London (a.k.a Rivers of London) av Ben Aaronovitch – fordi det er en av yndlingsseriene mine, den foregår i nåtiden så den har et språk som jeg kan få bruk for ellers (og som jeg kan gjette meg til hva betyr), fordi språket ikke er så altfor krøkkete, og fordi jeg dermed har en «fasit» hvis jeg står fast på et ord jeg ikke aner hva betyr. Jeg kjøpte også Tintenherz (Inkheart) av Cornelia Funke – den har jeg ikke lest før, men er jo opprinnelig på tysk, og kan nok være en grei bok nummer to. Håpet er riktignok at jeg en dag vil være god nok i tysk til å kunne lese Ringenes Herre. Det tror jeg blir laaangt i fremtiden, men det hadde vært kult å kunne legge til en tysk utgave i samlingen min (har bokmål, nynorsk og engelsk nå).

I det minste får jeg en ekstra grunn til å klare å gjøre meg ferdig med A Dance With Dragons. Det er ikke det at jeg ikke liker boken, den bare er så omstendelig og ikke helt det jeg føler for å lese for tiden. Men den har ligget i bakhodet som en dårlig samvittighet i lange tider nå, så egentlig må jeg bare få lest den. Jeg har langhelg denne helgen, så kanskje det skal være helgemålet mitt?

Ikke nerd i det heeele tatt: Bokkjøpestoppen slår sprekker

Det var ingen overraskelse at jeg ikke helt klarte å holde meg til bokkjøpebegrensningene mine, det vil si at jeg bare kan kjøpe én ny bok per femte leste (og lesingen har vært så-som-så i det siste). Til mitt forsvar har jeg fulgt planen siden tidlig høst, og da er jeg fornøyd med ikke å ha sprukket før nå. Sånn går det når Book Depository ga meg rabattkupong…

Jeg skulle egentlig bare kjøpe én bok (når blir det forresten bare én bok?), for å bruke rabattkupongen jeg fikk hos Book Depository. Men får man rabatt kan man jo likegodt slå til litt, slik at den noe lave prosenten blir flere kroner. Ikke heeelt ideell logikk, spesielt når økonomien ikke helt er på stell, men men.

Jeg åpnet ønskelistene mine hos både Amazon og Goodreads, samt den jeg har på PCen, for å finne ut hvilke bøker jeg ønsket meg aller mest. Burde kanskje klare å huske de jeg ønsker meg noe innmari mye, men sånn funker visst ikke hukommelsen min. Uansett så lette jeg, og fant egentlig ingenting jeg hadde lyst på akkurat nå, bortsett fra – selvsagt – nerdebøkene over alle nerdebøker for en språkelsker:

Jeg regner ikke med det er særlig mange som leser denne bloggen som er særlig interessert i det å konstruere språk, men i hvert fall står forfatteren bak en av de beste nettsidene om det å lage eget språk. The Language Construction Kit finnes i gratis webutgave (den er lest mange ganger, ja!) men jeg har ønsket meg boken lenge. Boken har nemlig mye mer detaljer, mange flere temaer, bedre forklaringer, og ikke minst eksempler på alt. Jeg har allerede pløyd gjennom den, og den skuffet overhodet ikke.

Men forfatteren har også gitt ut Advanced Language Construction, så den måtte jeg selvsagt også ha. Og hva var dette? Planet Construction Kit? Jeg som til tider dunker hodet frustrert i skrivebordet over at jeg aldri får fortsatt med den hersens verdenen jeg skriver fra? Akkurat i det jeg skulle til å si meg fornøyd og gå til kassen fikk jeg øye på at forfatteren har skrevet enda en bok. The Conlanger’s Lexipedia. Om å lage ord, med andre ord det jeg synes er vanskeligst å gjøre bra. Det gjorde liksom ikke noe at de ikke hadde den på Book Depository og at jeg dermed måtte kjøpe en urabattert versjon fra Amazon. Der fikk pengene bein å gå på, ja…

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en litt kulere hobby enn dette. Joda, jeg skriver fortellinger, og det er jo kult – men det er dette med verdens- og språkbygging som kanskje ligger mitt hjerte aller nærmest (det er jo en form for historiefortelling, det også). Og joda, jeg har andre hobbyer, av særdeles varierende kulhetsgrad (uten at jeg akkurat velgerhobbyer ut fra slike hensyn) – men av og til skulle jeg ønske at jeg kom ut av bokhandelen med litt mer… vanlige bøker. Om trening, eller matlaging, eller hekling/strikking/quilting/andre hobbysysler – slike ting. Ting som andre jeg kjenner er interessert i. Så langt vet jeg om to andre norske som driver med conlanging, som det heter, selv om det sikkert er flere. Det er et litt typisk dilemma – de jeg kjenner som synes sånt er kult, er ikke lingvister og kan ikke så mye om akkurat den delen av språk, mens de som kan nok om språk, altså de jeg kjenner på universitetet, ikke akkurat synes at conlanging er kult. Ikke at jeg er en sånn ekspert på alt som har med språk å gjøre, men jeg har da studert lingvistikk i… sju år, blir det vel, hvis jeg regner med forsinkelsene i masteren. Men men – da er det bra å ha internett og gode bøker 😉

Det som ikke er fullt så gøy, er noe jeg innså mens jeg leste introen til The Planet Construction Kit. For selv om jeg har skrevet flere romanutkast fra verdenen min, er jeg ikke fornøyd med den. Jeg føler ikke jeg har utviklet den nok til å kunne skrive ordentlig fra den. Det gjelder kanskje spesielt steds- og personnavn, men også det som kommer opp av historie og politikk. Selvsagt kommer jeg på en del ting mens jeg skriver, men mesteparten har faktisk dukket opp mens jeg har laget språk eller kart. Nå liker jeg å lage språk og kart og kulturer, misforstå meg rett, men jeg hadde tenkt at dette skulle være det store «skrive ferdig ørten førsteutkast»-året mitt. Året da Rogue Sorcerers endelig skulle bli til et ferdig andreutkast, og alle historiene som har stått på vent i hvert fall skulle rykke frem i køen.

Jeg har innsett at jeg må ta det første først. Selvsagt kan jeg ikke «bli ferdig» før jeg skriver videre; det er ingenting som heter å bli ferdig når det gjelder slike ting. Men jeg må ha nok til at jeg føler at jeg kan putte karakterene inn i en sammenhengende verden, der ting henger sammen. Jeg må vite. Jeg må vite hvorfor hovedpersonen kan snakke sammen med personer på andre siden av kontinentet – ikke uten problemer, men i hvert fall slik at de kan forstå hverandre noenlunde. Hvordan kan et slikt kontinent – øde og ekstremt spredt bebodd – ha et lingua franca fortsatt når det er så liten kontakt? Er det handelsmessige grunner, eller andre grunner? Hvis det ikke er et lingua franca, hvorfor kan hun da kommunisere med dem og hvordan reagerer de? Hvordan er settingen sånn egentlig?

Det aller viktigste er kanskje at fortellingene i dag er satt i en verden som er veldig lik europeisk middelalder. Jeg er slett ikke sikker på at det er det jeg har lyst til, men da må jeg ta meg tid til å planlegge, på å justere det jeg har og finne ut hvordan jeg kan gjøre det til noe som er mitt eget. Joda, det er småting som er ulikt noe jeg har lest før, i alle fall, men er det nok? Kan hende overtenker jeg det, men jeg føler det er bakvendt å gjøre ferdig fortellingen først og SÅ oppdage at det er ørten ting med settingen som må forandres. Det er slett ikke slik at jeg har tenkt å overlesse leseren med detaljer og info, men jeg vil at det leseren ser skal være sammenhengende, logisk, realistisk men likevel fantasifullt. Jeg vil at det skal være mer enn bare småting som skiller den fra Tolkiens Midgard eller hvilken som helst av de gode gamle fantasysettingene.

Nuvel. Forhåpentligvis blir det en del skriving også. Jeg har allerede skrevet mer enn jeg har gjort noe annet år på denne tiden, så jeg kan ikke klage på det feltet. Men kanskje skal jeg bruke resten av vårhalvåret til å fokusere på å utvikle settingen og språkene og persongalleriet, og så heller vente med å absolutt få ferdig neste utkast til høsten. Worldbuilding og alt det relaterte blir liksom alltid dyttet foran meg, så kanskje det jeg har godt av å få jobbet videre med det. Gøy blir det i alle fall!

Bokkjøpestoppens episke konklusjon

De siste månedene har jeg hatt bokkjøpestopp. Jeg hadde endt opp med mer enn 50 bøker jeg ikke hadde lest, og jeg kan virkelig ikke fordra å ha for mange uleste bøker i bokhyllen – jeg blir helt stressa av det. Ikke at jeg hadde råd til nye bøker heller, da. Så jeg la en plan om å kunne kjøpe én bok per femte leste bok, men tre bøker jeg har ventet på lenge skulle få lov til å kjøpes utenom. Det holdt… en stund.

I sommer var jeg og en venninne på shopping i Kristiansand, og der fant vi Outland. Jeg gikk derfra med to impulskjøpte bøker, Un Lun Dun av China Miéville (fordi jeg ikke orker å begynne på Perdido Street Station, som er en gigantbok, og har begynt å få Miéville-abstinenser), og Shadow Prowler av Alexey Pehov. I hvert fall har jeg sett på den før og syntes at den var interessant, så da tok selvkontrollen slutt. Deretter var vi innom Norli, som hadde salg på Jo Nesbø-pocket, så da kjøpte jeg de to første bøkene til en femtilapp hver. Jeg har bare lest en bok av ham, så jeg har egentlig hatt lyst på flere en stund.

Jeg hadde egentlig tenkt at det skulle være det, men så var jeg og Eli på bruktbokhandel på Ulefoss på vei hjem fra ferie, og da endte jeg opp med fem Robin Hood-bøker (jeg leste de få vi hadde hjemme i filler da jeg var yngre, og da Eli begynte å samle på dem klarte ikke jeg å la være heller). De kostet bare 30 kr per bok, så det var ikke den verste utskeielsen, da.

Men så kom jeg hjem, og i går merket jeg at det irriterte meg noe grenseløst at jeg ikke hadde kjøpt noen av de bøkene jeg har ventet på som skulle komme ut i sommer. Så jeg sjekket hvilke bøker som hadde kommet ut de siste månedene (siden jeg ikke har skrevet ned hvilke, og jeg ikke eier hukommelse), og der fant jeg litt for mye, gitt.

Jeg oppdaget at forfatteren bak Blood of Elves og The Last Wish, Andrzej Sapkowski, har kommet med en oppfølger til Blood of Elves, nemlig The Time of Contempt. Det er ganske lenge siden jeg omtalte Blood of Elves her på bloggen, men den står fortsatt som den boken jeg har forandret mening kraftigst om. Jeg hadde ett innlegg der jeg kritiserte den i fillebiter omtrent, fulgt av ett innlegg da jeg var ferdig som var betraktelig mer entusiastisk. Jeg hadde nesten gitt opp håpet om at det kom til å komme flere bøker.

Når vi er inne på Øst-Europeiske forfattere bestilte jeg også The New Watch av Sergei Lukyanenko. Kan ikke IKKE fullføre den serien, det går bare ikke. Så oppdaget jeg at George Mann har kommet med ny bok i Newbury & Hobbes-serien sin, The Executioner’s Heart, som har vært på listen min. Får aldri nok av steampunk mystery! Elizabeth Moon har allerede utgitt Limits of Power i Paladin’s Legacy-serien – den var ikke på listen min, og det irriterer meg at jeg ikke hadde fått med meg at den var utgitt allerede nå. Så ble det Seawitch av Kat Richardson, som har vært på listen lenge, og The Heist av Janet Evanovich og Lee Goldberg. Sistnevnte var jeg veldig i tvil om, siden jeg har gått grundig lei av Stephanie Plum-serien hennes, men håper at en ny serie og en medforfatter får litt fart i sakene igjen.

Da alt var bestilt oppdaget jeg The Red Wolf Conspiracy av Robert Redick, og måtte bare kjøpe den også. Den skal visst være veldig bra, og jeg måtte bare teste den ut. Hovedpersonen er ikke en person, det er et skip. Jeg er fascinert!

Alt i alt ble det egentlig ikke SÅ ille, i hvert fall hvis man ikke tenker på alle bøkene som forsatt kommer til å komme ut i løpet av sommeren. Broken Homes av Ben Aaronovitch er kanskje den jeg ser aller, aller, aller mest frem til, men det er flere jeg tror blir bra.

Bøker på vei

Det er ett spørsmål jeg har stilt meg selv de siste dagene. Det er et vanskelig spørsmål, et farlig spørsmål og… tja. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil vite svaret. For spørsmålet er nemlig: Har jeg et problem? Er det normalt at det første man gjør etter å ha kommet hjem fra London (og brukt altfor mye penger, ikke minst) er å bestille flere bøker?

Jeg kom frem til at jeg ikke egentlig er så veldig interessert i å være fornuftig. Jeg tror de fleste har et eller annet de er litt ufornuftige på – noen mer enn andre – og bøker er langt fra det verste.

Egentlig begynte det med at jeg skulle se om de hadde Seawitch av Kat Richardson på Amazon, for den fant jeg ikke i London. Det er ikke så rart – det finnes en kindle-versjon ute nå, men den fysiske boken kommer ikke før i slutten av april. Det er det flere bøker som gjør – jeg kommer til å ha et problem. Så sjekket jeg King of Thorns av Mark Lawrence – paperback kommer ikke før til sommeren. Ja vel, så kjøpte jeg The Daylight War i hardcover, men King of Thorns har jeg ikke større forventninger til enn at jeg klarer å vente til da. The Daylight War har jeg ventet intenst på. Klasseforskjell? Ja.

Med unntak av de som ikke har kommet i rett utgave ennå var det fortsatt flere bøker jeg ikke fant i London.  Poison Study av Maria V. Snyder, The King’s Assassin av Stephen Deas og Graveminder av Melissa Marr. Så var det to bøker jeg så på i London, men som jeg av ulike grunner endte opp med å legge tilbake – The Sweet Scent of Blood av Suzanne McLeod, Grimspace av Ann Aguirre. Angret på at jeg la dem tilbake, så de er på vei til å bli pakket og sendt sammen med de tre andre bøkene. Jeg burde virkelig ikke bruke såpass mye penger nå, men… jo. Jeg får meg i hvert fall ikke til å kansellere, og gleder meg til de kommer.

Londontur!

Fra onsdag til i går var jeg i London med en venninne, Å. Etter en og en halv måned som har vært… tung, får vi vel si (mye stress på og utenfor jobb, og veldig mye som foregikk i hodet mitt), gjorde det utrolig godt. I forhold til tidligere turer tok vi det ganske rolig og bedagelig, og det ble en del timer med nesa i en bok enten på hotellrommet eller på Starbucks. Ikke for det, vi fikk egentlig gjort ganske mye.

Torsdag var vi ute hos foreldrene til danseinstruktøren vår (både jeg og Å danser irsk). De driver en butikk (Feiswear) som selger irske dansesko og andre nødvendigheter. Jeg er fortsatt på mitt første par hardsko (de som lager lyd når man danser med dem), så det var virkelig nødvendig å skifte dem ut. Å hadde spanderbuksene på, og jeg fikk bursdags-, jule- og bursdagspresang på forskudd av henne – altså nye dansesko. Er ikke jeg heldig så vet ikke jeg. Nå har jeg kjøpt inn en rull sportsteip så beina mine forhåpentligvis overlever det å gå inn nye sko. Heldige meg har uinngåtte myksko fra før også, så jeg har to par å gå inn. Man må kjøpe dem for trange – de strekker seg etter hvert som man går dem inn, og slik får man dem til å passe perfekt til foten.

Resten av torsdagen ble brukt til shopping. Vi var innom konkurssalget hos HMV, hvor jeg kjøpte den siste HP-filmen og litt diverse. Selvfølgelig ble det bokshopping – vi var innom den obligatoriske Waterstone’s på Piccadilly, og så måtte jeg innom Forbidden Planet i Shaftesbury Avenue. Et besøk på Nike Store er også tradisjon. Denne gangen ble det bare en langermet treningstrøye (jeg har en fra før og elsker den), mest fordi jeg brukte så innmari mye på treningsklær i sommer. Vi var også innom den nye butikken til Victoria’s Secret og en eller annen hudpleiebutikk hvor jeg brukte aaaltfor mye penger. Om kvelden var vi og så Rock of Ages – det var fantastisk gøy. Jeg digger filmen, men det å se musikalen var en opplevelse.

Fredagen ble en rolig dag. Vi begynte dagen med joggetur i Hyde Park, og i stedet for å være sporty og gå til hotellet i stedet for å ta tuben etterpå, var vi enda mer sporty og var innom både Green Park og St. James’ Park (tror jeg), hvor vi også jogget. Ny rekord på alle måter, tror jeg, og vi var storfornøyde. Resten av dagen ble brukt på Starbucks og restaurant, tror jeg. Vi var også og så The Bodyguard (musikalen altså), som var veldig bra, men jeg husker ikke om det var fredag eller lørdag.

Lørdag reiste vi til Camden og var på markedet der. Utrolig mye kult, utrolig mye sært, og utrolig mye ubrukelig. Jeg kjøpte meg ny lommebok, siden min gamle er utslitt, og noen skjerf som stinker så mye røkelse at de må vaskes før jeg kan bruke dem. Etter det reiste vi til Hampstead Heath (jeg holdt akkurat på å lese om den parken, og måtte selvfølgelig dit da) – på en måte ble det en slags «følge i bokens fotspor»-dag, siden hovedpersonen bor i Camden. Uansett. Hampstead Heath var nydelig, selv om det var litt omstendelig å komme seg dit, og jeg angret som en hund på at jeg ikke hadde tatt med kameraet. Men vi visste ikke akkurat at vi skulle dit da vi dro til Camden Market, siden det var mer eller mindre spontant – men gjett om jeg skal tilbake dit.

Søndag var vi på Natural History Museum, hvor vi gikk i kø, kø og mer kø. Helg og dinosaurutstilling er ikke akkurat en god kombinasjon, som vi oppdaget. Eneste trøsten var at det var mange ganger mer kø da vi gikk derfra. Etterpå spiste vi indisk til lunsj, og gikk deretter og så Burn the Floor, som var fantastisk. Vi ble «oppgradert» til første rad, som var litt nærmere enn vi egentlig ville, men det gikk veldig fint, selv da de danset foran scenen og dermed var så rett foran oss som det gikk an å komme. Men jeg skjønner virkelig hvorfor showet har blitt så populært. Resten av søndagen ble brukt til lesing og spising og Starbucks – en god kombinasjon, synes jeg. Mandagen var reisedag, og vi gjorde egentlig ikke noe annet enn å spise, lese og drikke kaffe før vi satt på flyet. Det var på nære nippet at jeg kom med flyet, faktisk, men de fant da plass til meg til slutt. Overbooking på fly er en uting.

Etter mye om og men kommer jeg endelig til det viktigste: Bøkene. Jeg har ikke hatt noe særlig impulskjøp – de fleste er enten bøker jeg har ønsket meg og oppfølgere jeg har ventet på. Den jeg kanskje gledet meg mest til (Seawitch av Kat Richardson) fant jeg ikke, men jeg fant løsningen i dag – den har ikke kommet i pocket ennå. Beklager mangelen på bilder, jeg orker bare ikke styre med det nå.

Adrian Tchaikovsky: The Air War – foreløpig siste bok i Shadow of the Apt-serien som jeg skryter av her med jevne mellomrom.
E.L. James: Fifty Shades of Grey – den var på tilbud, OK? Jeg har en del ikke særlig positive meninger om boken, men siden jeg alltid irriterer meg over folk som kommenterer bøker de ikke har lest, kan jeg nesten ikke være like ille selv. Så jeg kjøpte den, men har ikke akkurat store forventninger.
Rob Thurman: Madhouse – bok tre i Cal Leandros-serien. Holder på med den nå, og den virker veldig bra så langt.
Anne Lyle: The Merchant of Dreams – oppfølgeren til The Alchemist of Souls. Hvis den er like bra som førsteboka har jeg noe å glede meg til. Det er altfor lite fantasy/althist fra Tudortiden, synes jeg – i hvert fall i bokform.
Jim Butcher: Furies of Calderon – jeg har lenge vært nysgjerrig på denne serien. Jeg elsker Dresden Files av samme forfatter, men dette er jo noe helt annet. Veldig spent.
Ilona Andrews: Gunmetal Magic – falt for tittelen for lenge siden, og hvis noe kan kalles «planlagt impulskjøp» er det dette.
Deborah Harkness: Shadow of Night. Oppfølgeren til A Discovery of Witches, som jeg ble positivt overrasket av. Likte ikke begynnelsen til Shadow of Night, men GJETT om jeg forandret mening. Hadde store problemer med å legge den fra meg.
Paul Cornell: London Falling. Litt samme som Gunmetal Magic – høres veldig kul ut. Pluss, den er signert.
Gail Carriger: Etiquette & Espionage – kanskje den boken jeg gledet meg mest til. Den er ikke perfekt, men du verden hvor gøy den var å lese!
Benedict Jacka: Fated (Alex Verus #1) – det er denne boka som foregår i Camden. Bortsett fra at det er veldig tydelig at forfatteren liker Dresden Files var den veldig gøy. Den var vanskelig å legge fra seg, og jeg liker hvordan den utvikler seg. Gleder meg til neste nå.
Kevin Hearne: Hexed. Det gikk ikke helt opp for meg hvor mange bøker jeg faktisk leste på turen før nå. Hexed er bok to i Iron Druid-serien, og lever definitivt opp til førsteboka. Må skaffe meg treeren snart…
Peter V. Brett: The Daylight War. Den andre boka jeg har ventet intenst på. Jeg hadde tenkt å vente til den kom i pocket, men det orket jeg bare ikke. Hadde jeg bare ventet noen timer hadde jeg kunnet kjøpe den litt billigere, signert (på Forbidden Planet), men men. Det er kanskje den boka jeg er mest spent på av alle, bare fordi forventningene er skyhøye (til den grad at jeg knapt orker å begynne på den).
Stephen Deas: The Black Mausoleum. Drager. Trenger jeg å si mer? Jeg var litt lunken til den første boka i serien, men nå, ved bok fire, er jeg helfrelst.

Det ble et litt lengre innlegg enn jeg hadde tenkt, men det var liksom så mye som ville ut. Nå skal jeg spise en sen middag, og kose meg med resten av Madhouse.

Boktema: In My Mailbox

Torsdag betyr Boktema hos Anette, og denne gangen er temaet In My Mailbox. For én gangs skyld har jeg tatt til vettet og har ingen bøker som er på vei, men det betyr ikke at jeg ikke har bestilt bøker nylig. Jeg har nemlig kjøpt veldig mange bøker nylig, som kom i posten i slutten av forrige uke (mener jeg å huske. Er det tegn på at man har et problem når man ikke engang husker?)

The Janus Affair (Ministry of Peculiar Occurrences, #2) Pip Ballantine og Tee Morris: The Janus Affair (Ministry of Peculiar Occurrences #2). 
Det er ingen hemmelighet at jeg digger steampunk, og bok 1 var bare genial. Elsker Mr. Books og Miss Braun, og gleder meg til å lese videre.


Working IX to V: Orgy Planners, Funeral Clowns, and Other Prized Professions of the Ancient World Vicky Léon: Working IX to V: Orgy Planners, Funeral Clowns, and Other Prized Professions of the Ancient World.
Det er vel heller ingen hemmelighet at jeg liker bøker om hverdagsliv i svunne tider, spesielt Romerriket og det gamle Hellas. Så er det jo heller ikke unyttig for skrivingen, da.

Dictionary Of Languages: The Definitive Reference To More Than 400 Languages Andrew Dalby: Dictionary of Languages. En referansebok jeg har hatt lyst på veldig lenge. Jeg aner ikke hvor bra den faktisk er, bare at ryktene sier at den er det.

Restoration LondonVictorian London Liza Picard: Victorian London og Restoration London. Det med å like bøker om hverdagsliv i svunne tider? Jeg har visst en greie for viktoriatiden også, og restoration-tiden vet jeg aaaltfor lite om, så da måtte jeg jo ha begge, i kjent stil…

The Legend of Eli Monpress (Books 1-3) Rachel Aaron: The Legend of Eli Monpress. Det er en del bøker om mestertyver ute nå for tiden, men for min egen del er jeg ikke lei. Denne så jeg først på Outland, ventet, så den igjen, ventet, så den igjen, og så til slutt ble jeg lei av å vente og bestilte den på Amazon.

Cold Magic (The Spiritwalker Trilogy #1) Kate Elliott: Cold Magic. Jeg er veldig glad i bøker om krysningspunktet mellom magi og teknologi. Urban fantasy er kanskje det mest logiske her, men også andre. Serier som Shadow of the Apt har gjort meg glad i verdener der det faktisk har vært en industriell revolusjon, der man har kollisjon mellom det «gamle» og det «nye». Det virker litt som om denne boka er litt samme greia.

Darke (Septimus Heap, #6) Angie Sage: Darke. Septimus Heap-serien er en av mine yndlingsserier. Ikke bare på grunn av selve bøkene, som har et fantastisk persongalleri og som beskriver ting på en finurlig og veldig genial måte, men også på grunn av de vanvittig fine illustrasjonene. Dette er den så langt siste boka i serien, en bok jeg har gledet meg til leeenge.

Reaper Man (Discworld, #11) Terry Pratchett: Reaper Man. Jeg holder på med å samle på alle Discworld-bøkene, og nå har turen kommet til Reaper Man. Jeg har hørt veldig mye bra om denne boken, og håper intenst at jeg ikke blir skuffet.

Invisible Romans Robert C. Knapp: Invisible Romans: Prostitutes, Outlaws, Slaves, Gladiators, Ordinary Men and Women – The Romans that History Forgot. Jeg trenger kanskje ikke å forklare hvorfor jeg kjøpte denne boken etter alle de andre av samme type på denne lista…

Hvis det fortsatt var noen som tvilte på at jeg ikke klarer å begrense meg tror jeg det er motbevist nå…

Uhelbredelig bok-shopoholiker?

Den siste uken har jeg sortert bokhyllene mine opptil flere ganger. Jeg har en bokhylle som er reservert speculative fiction, hovedsaklig fantasy, og der har jeg nå en egen hylle for uleste bøker. Tidligere har de stått innimellom de bøkene jeg har lest før, siden bøkene har vært sortert alfabetisk, noe som har gjort det veldig vanskelig å få oversikt. Jeg har gått litt amok i bokhandler de siste to månedene, så jeg ble vel ikke særlig overrasket over at det var 31 bøker da jeg talte dem.

Men så kom jeg på at jeg jo har en hel del faglitteratur som jeg ikke har lest. Da kom det plutselig tolv til. Imidlertid har jeg jo en egen, liten bokhylle til alt som ikke er speculative fiction, og der var det jammen tre til. Med 46 bøker tror jeg kanskje ikke at jeg kommer til å ha problemer med å finne noe å lese resten av året…

Det er bare én hake ved dette… Jeg var på Amazon i går. Ingen god idé! Jeg skal ikke si hvor mange bøker jeg endte opp med *host*ti*host* og i hvert fall ikke hvor mange jeg krøp til korset og sparte til senere. Vissheten om trygg inntekt fra og med august var veldig dårlig for selvkontrollen min, som ikke er særlig god i utgangspunktet. Noen andre som har det sånn?

Jeg gleder meg forøvrig veldig til bøkene, det er en fin blanding av romaner jeg har ventet på som er i serier jeg holder på med, romaner jeg ikke vet noe annet om enn at de virker grådig spennende, og noen historiebøker om hverdags- og arbeidsliv i forskjellige tidsperioder og forskjellige steder.

Tilbake fra ferie!

Etter to ukers hektisk ferie er jeg tilbake i Bergen. Det var ikke meningen at den skulle bli så hektisk, men med vikingmarked, dyrepark, shopping, fototurer, turer til Kristiansand og Grimstad, og sosialisering med venner og familie var det liksom ikke annet valg hvis jeg skulle rekke alt.

Det har gått med noen kroner denne ferien, for å si det sånn, men overraskende lite bøker. Jeg kjøpte tre bøker i bokbyen i Fjærland (Amy Tans Kjøkkengudens kone, samt de to siste i Olaf Havnes sin serie Den Siste Nattkrigeren, hvis jeg husker tittelen riktig nå), samt en søt barnebok til tretti kroner om magikere i forskjellige deler av verden. Men så mye penger som jeg brukte på bøker rett før ferien er det egentlig like bra.

Da har jeg brukt mer penger på fotoutstyr. Jeg kjøpte nytt minnekort på 16GB (45 MB/s), og så var vi innom fotobutikken i Grimstad. Den ene som jobber der er superflink, og det var han i år også, for å si det sånn. Både jeg og Emma endte opp med hvert vårt Canon EF 50mm f/1.8, som jeg elsker. Det er visse utfordringer med et objektiv uten zoom, men du verden hvor lyssterkt det er! Jeg har aldri brukt et objektiv med hele 1.8 i blenderåpning før (jo mindre tall, jo større blenderåpning), og det er sykt liten dybdeskarphet. Utrolig fascinerende! I tillegg bestilte jeg kameraveske (kamerasekken min er litt ubehagelig og upraktisk) som kom i går.

Ellers har jeg kjøpt klær, store mengder treningsklær (to tights, T-skjorte, treningssokker…), noen nydelige, litt «fine» sko, de dyreste joggeskoene jeg noensinne har kjøpt, kniver (var innom fabrikkutsalg på Geilo på vei hjem), smykker på vikingmarked og ordentlige regnklær. (Over åtte år i Bergen, og det er først nå jeg har regnklær… Bedre sent enn aldri) Og så har jeg endelig fått ny sensor til pulsklokken min, så forhåpentligvis blir det litt mer trening fremover enn det har blitt.

Jeg har ikke lest så mye bøker, men noen har det blitt, og jeg skal få ut fingeren og skrive noen omtaler i løpet av uken. Men til da kan jeg også si at jeg har begynt å oppdatere fotobloggen min igjen – foreløpig er det upubliserte bilder fra og med påsken og utover som er lagt ut, men det kommer blant annet fra sommeren i løpet av de neste ukene. Fint om dere tar en titt!