30-dagers bokutfordring dag 16: Favorittkarakter, kvinnelig

Print Da har vi kommet til dag 16, mer enn halvveis i bokutfordringen. Jeg har kommet gjennom alle postene jeg har laget på forhånd, og håper veldig at jeg får tid til å komme litt på forskudd igjen snart. Jeg har aldri vært en sånn som blogger hver dag (bortsett fra i perioder, selvsagt, men ikke jevnt over) og det er mer stress enn jeg trodde på forhånd. Hjelper selvsagt ikke at det er travelt for tiden heller, da. Men det er ikke bare stress – det er veldig hyggelig å gå gjennom bøkene mine og gjenoppleve gode bokminner og leseopplevelser. Det overrasker meg litt hvor mange idéer jeg har fått til tema jeg heller ville skrive om, i stedet for temaene som faktisk er i utfordringen. Det gir meg litt håp for at jeg for en gangs skyld skal klare å holde bloggingen oppe, selv etter at utfordringen er over og i perioder med lesetørke. Jeg har nemlig en følelse av at det kan bli en del av dem. Jeg jobber for et politisk parti (ikke med politikk, vel og merke, men likevel) og i år er det valgkamp, så fra rundt juni blir det nok rimelig hektisk. (Eller før. Det er riktignok lenge til valgkampen begynner på ordentlig – det er ikke før i august – men vi som skal hjelpe lokallagene med materiell, arrangement, skolering og sørge for at de får gjort de formelle tingene de skal, vi har begynt for lenge siden.) Kan hende jeg lager min egen utfordring – kanskje ikke hver dag i en måned, men kanskje en eller to ganger i uka? Husker jeg ofte var med på et boktema hver torsdag (tror jeg?) tidligere, og det var faktisk ganske gøy. Jeg er ikke så god på omtaler eller lignende (i hvert fall ikke på å faktisk få skrevet dem), men det er sånt jeg kunne gjort.

Over til tema! Dagens tema er min favorittkarakter, denne gangen kvinnelig. Det irriterer meg litt at det er så få av dem. Jeg har lest – og elsket – ganske mange bøker med kvinnelige hovedpersoner, så det er ikke det, men jeg er ikke så begeistret for mange av dem. Ikke nok til å være yndlingskarakterer, i hvert fall. Unntaket måtte være en av Pratchetts karakterer, men jeg må innrømme at det er en stund siden jeg leste en av bøkene med kvinnelige hovedpersoner, eller en fra en av barnebøkene jeg elsket og som jeg ikke egentlig har sluttet å lese (Ronja Røverdatter, først og fremst – du verden som jeg digget henne!) Men for kvinnelige hovedpersoner kommer jeg av en eller annen grunn stadig tilbake til steampunk. Det er et eller annet med viktoriatiden som er fryktelig fascinerende, og mange av karakterene i yndlingsseriene mine er veldig bra skrevet. På andreplass (men verdt å nevne) er Miss Hobbes fra Newbury&Hobbes-serien til George Mann. Hun er egentlig sekretæren hans, men selv om hun ser ut som den type kvinne som man gjerne idealiserte på den tiden, er hun langt fra hjelpeløs eller avhengig.

Men den som går av med seieren er Alexia Tarabotti i The Parasol Protectorate, også den steampunk. Hun er sta, rappkjeftet, selvstendig, driftig, moteriktig og veldig glad i te. Hun har også en egen evne til å havne i merkelige eller farlige situasjoner, og til å irritere vettet av Lord Maccon. Selv om hun er omgitt av mildt sagt interessante personer som fint kunne ha kuppet hele boken, er hun ikke definert av de rundt seg. Selv om hun har hatt en vanskelig oppvekst og en vanskelig familie, legger hun seg ikke ned og syns synd på seg selv, men kommer seg videre. Kanskje det er derfor det er så fint å lese disse bøkene når livet er kjipt og vanskelig? I tillegg til at de er underholdende til tusen, selvsagt!

 


30 Dagers Bokutfordring

Dag 1: Den beste boken du har lest så langt i år
Dag 2: En bok du har lest mer enn 3 ganger
Dag 3: Din favorittserie
Dag 4: Favorittbok i din favorittserie
Dag 5: En bok som gjør deg glad
Dag 6: En bok som gjør deg trist
Dag 7: Den mest undervurderte boken
Dag 8: Den mest overvurderte boken
Dag 9: En bok du ikke trodde du ville like, men som du endte opp med å elske
Dag 10: Favoritt blant klassikerne
Dag 11: En bok som du hatet
Dag 12: En bok som du pleide å elske, men ikke nå lenger
Dag 13: Din favorittforfatter
Dag 14: Favorittbok av din favorittforfatter
Dag 15: Favorittkarakter, mannlig
Dag 16: Favorittkarakter, kvinnelig
Dag 17: Favoritt sitat(er) fra din(e) favorittbok/bøker
Dag 18: En bok som skuffet deg
Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagd film av
Dag 20: Beste romantiske/kjærlighetsbok
Dag 21: Favorittbok fra din barndom
Dag 22: Favorittbok som du eier
Dag 23: En bok som du har hatt lyst å lese lenge, men som du fortsatt ikke har lest
Dag 24: En bok som du skulle ønske flere personer ville lese
Dag 25: En karakter som du gjenkjenner deg mest i
Dag 26: En bok som endret din mening om noe
Dag 27: Den mest overraskende vrien eller slutten
Dag 28: Favorittitler
Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte
Dag 30: Din favorittbok gjennom tidene

30-dagers bokutfordring dag 4: Favorittbok i din favorittserie

Dag 4, og enda et vaaaanskelig spørsmål. I går skrev jeg om min favorittserie, Belgariaden av David Eddings, men der har jeg faktisk ingen favorittbok, jeg liker alle omtrent like godt. Det mest sannsynlige ville være bok én i Paksenarrion-bøkene av Elizabeth Moon, men den skrev jeg om i forgårs, og jeg har ikke lyst til å skrive om samme bok flere ganger (ikke sånn i begynnelsen, i hvert fall). Jeg har derfor endt opp med denne:

Print

Den første boken i The Parasol Protectorate av Gail Carriger er en av bøkene jeg kommer tilbake til når hodet er fullt på grunn av veldig mange nye bøker, leselysten er laber og livet generelt er litt kjipt. Det er de samme bøkene jeg kommer tilbake til når jeg har det slik – Parasol Protectorate, Discworld, Belgariaden og Ringenes Herre (sannsynligvis flere, uten at jeg kommer på dem akkurat nå). Soulless har akkurat riktig blanding av humor, alvor og spenning, og tar ikke seg selv så seriøst. Samtidig er den ikke så tung eller dyster som en del annen steampunk (i hvert fall de bøkene jeg har lest) har en tendens til å være. Ingenting er som en bok som får deg til å le høyt når verden er vanskelig!

 

 

 

 

 


30 Dagers Bokutfordring

Dag 1: Den beste boken du har lest så langt i år
Dag 2: En bok du har lest mer enn 3 ganger
Dag 3: Din favorittserie
Dag 4: Favorittbok i din favorittserie
Dag 5: En bok som gjør deg glad
Dag 6: En bok som gjør deg trist
Dag 7: Den mest undervurderte boken
Dag 8: Den mest overvurderte boken
Dag 9: En bok du ikke trodde du ville like, men som du endte opp med å elske
Dag 10: Favoritt blant klassikerne
Dag 11: En bok som du hatet
Dag 12: En bok som du pleide å elske, men ikke nå lenger
Dag 13: Din favorittforfatter
Dag 14: Favorittbok av din favorittforfatter
Dag 15: Favorittkarakter, mannlig
Dag 16: Favorittkarakter, kvinnelig
Dag 17: Favoritt sitat(er) fra din(e) favorittbok/bøker
Dag 18: En bok som skuffet deg
Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagd film av
Dag 20: Beste romantiske/kjærlighetsbok
Dag 21: Favorittbok fra din barndom
Dag 22: Favorittbok som du eier
Dag 23: En bok som du har hatt lyst å lese lenge, men som du fortsatt ikke har lest
Dag 24: En bok som du skulle ønske flere personer ville lese
Dag 25: En karakter som du gjenkjenner deg mest i
Dag 26: En bok som endret din mening om noe
Dag 27: Den mest overraskende vrien eller slutten
Dag 28: Favorittitler
Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte
Dag 30: Din favorittbok gjennom tidene

Oppsummering november

Vicious Circle (Felix Castor, #2)I november forventer jeg aldri å få lest noe nevneverdig. Da er det NaNoWriMo, og eventuell lesing er bare en bonus. Likevel ble det to bøker, Vicious Circle av Mikey Carey og Waistcoats & Weaponry av Gail Carriger.

Vicious Circle er bok nummer to i serien om eksorsisten Felix Castor, i en slags alternativ virkelighet der de døde slett ikke hviler, og både spøkelser og demoner forårsaker store problemer. Helt grei andrebok, men var ikke like begeistret som for den forrige.

Waistcoats & Weaponry (Finishing School #3)

Waistcoats & Weaponry er bok nummer tre i Gail Carrigers Finishing School-serie, som er YA og foregår en stund tidligere enn den kanskje mer kjente voksenserien Parasol Protectorate, som jeg har skrevet en del om på bloggen. Jeg var ikke overbegeistret for den forrige boken i serien, men denne derimot – denne nøt jeg fra start til slutt. I likhet med de andre bøkene er den til tider hysterisk morsom, spennende, oppfinnsom og et helt fantastisk persongalleri.

NaNoWriMo

Skrivemessig har måneden vært bedre. Jeg satte ny personlig rekord under NaNoWriMo i år, med 175 000 ord (forrige rekord var på 163 000). Likevel har det sjelden vært så tungt, til tross for at jeg har skrevet på historier jeg virkelig har likt. Fjoråret var året for de store rekordene – 50 000 ord i løpet av en helg, 27 000 ord i løpet av en dag – og i år er vel det meste 15 000 ord, med nød og neppe. Jeg er fullt klar over at det er mye, mye mer enn de fleste skriver i løpet av NaNoWriMo, men når jeg vet at jeg kan bedre, klarer jeg ikke helt å la være å irritere meg over det.

Det mest irriterende med det hele er at i år var året da jeg skulle ha tid til å skrive mye. Jeg hadde en uke ferie, som i fjor, men det var ingen ukelang sekretærkonferanse som kunne stjele tid, blant annet. Og når jeg sammenligner grafene fra i år og i fjor skrev jeg jevnt over mye mer per dag i fjor, samtidig som jeg hadde flere skrivefrie dager.

Samtidig kan jeg selvsagt ikke stikke under en stol at jeg har vært sliten denne høsten. Nest siste helgen i måneden dro jeg på konkurranse i Haag med dansegruppen min, og ikke bare betød det at jeg ikke kunne kutte ut dansetreningen som i fjor, men også at det gikk med fire skrivefrie dager til turen, pluss at konkurransenervene tapper veldig mye energi. Det har vært travelt på jobb, og det har vært uforholdsmessig mye som har ligget i bakhodet og surret. Hver gang jeg fikk unna én, kom to nye ting som hastet til.

Jeg merket det ikke helt under NaNoWriMo, utenom at det var mye, mye tyngre å sette seg ned og skrive enn det pleier å være, men den siste uken spesielt var det meste annet også ekstremt tungt. Jeg har kjørt meg selv altfor hardt de siste to månedene, til den grad at jeg omtrent har brutt sammen hver gang jeg har måttet forholde meg til noe annet enn jobb, skriving og dansing (når du begynner å grine fordi en venninne inviterer deg med på kino vet du at det er ille). Og når livet ellers stapper seg fullt av problemer man ikke kan gjøre noe som helst med, da blir det slik. Det var kanskje ikke i fjor jeg trengte å bekymre meg for å bli utbrent igjen, for å si det sånn, men det er fryktelig lett å grave seg selv ned i ting man burde ha gjort annerledes eller tegn man burde ha sett. Nå har det blitt som det har blitt, og da er det egentlig bare å gjøre det beste utav det til julen kommer og jeg kan hviiile. Og finne ut hvordan jeg unngår at det blir slik neste år.

Det ble visst et veldig dystert og litt i overkant personlig innlegg, dette her, men sånn blir det visst av og til. I tillegg er jeg syk for øyeblikket, og da føles det i tillegg hakket verre. Satser på å komme sterkt tilbake snart!

Boktema: Yndlingsforfatter på G

I ukens Boktema hos Anette vil hun vite vår favorittforfatter på G. Jeg tenkte først på Neil Gaiman da jeg så temaet for denne uken, men astridterese har allerede skrevet om ham. Ikke at det i og for seg hadde gjort noe, men det er jo en ypperlig anledning til å skrive om en annen av mine yndlingsforfattere som er litt mindre kjent.

Gail Carriger

Gail Carriger er utdannet arkeolog og er forfatter av serien The Parasol Protectorate. Hun ble født i California og har, siden jeg begynte på første boken i serien i fjor, vært en av mine absolutte yndlingsforfattere.

Serien er steampunk/mannerpunk og er utrolig bra skrevet – det er ikke bare spennende, vanedannende og interessant, men også hysterisk morsomt. Handlingen foregår i viktoriatidens London, og handler om følgende: Distingverte og mindre distingverte gentlemen, damer i store kjoler og til tider stygge hatter, oppfinnere, vampyrer, dandyer, varulver, te, parasoller og luftskip. Det høres ut som fullstendig overkill, men er helt perfekt.

Soulless er den første boken i serien, som består av Soulless, Changeless, Blameless, Heartless og Timeless. Timeless kom nettopp ut, og er den siste boken i serien. Carriger selv beskriver serien slik:

Imagine Jane Austen dabbling in science and steam technology. Then imagine P.G. Wodehouse suddenly dropped vampires into the Drones Club. The Parasol Protectorate books are the resulting progeny. They feature a soulless spinster confronting Queen Victoria’s grumpy werewolf investigator over the issue of lisping vampires.

I følge Goodreads har Carriger begynt på en ny serie, The Finishing School, der førsteboka heter Etiquette & Espionage, og handler om en Finishing School for jenter der jentene lærer litt mer enn bare etikette. Boken er YA og kommer i februar 2013, hvis datoen er riktig. Jeg gleder meg!