En Smakebit på Søndag: Beautiful Creatures

Det er søndag, og det vil si tid for En Smakebit på Søndag hos Flukten fra Virkeligheten. Denne uken har jeg først og fremst konsentrert meg om å lese ferdig manuskriptet til Cicilie (vil du ha en smakebit fra den kan du gå til skrivebloggen hennes), men jeg har i tillegg holdt på med to andre bøker. En av dem er Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl.

6304335Jeg hadde opprinnelig ignorert boken, og tenkte den bare var en i rekken av halvdårlige bøker som ble skrevet etter Twilight. Men så oppdaget jeg jo at flere av dem (som ikke nødvendigvis ble skrevet etter Twilight heller) ikke var så verst. Da filmen til Beautiful Creatures kom ut så jeg den på kino, og selv om det ikke var verdens mest fantastiske film var det nok til å ville lese boken.

Det ble med tanken til jeg fant et eksemplar uten filmcover på opphørssalget til Norli nr. 7 i Bergen, og det var passe lektyre mens jeg lå hjemme med omgangssyke tidligere i uken. Boken er full av setninger som ville gjort seg som smakebit, men jeg endte til slutt opp med denne:

“Are you insinuatin’ that my daughter is a liar?»
«Oh, no, not at all. I’m saying your daughter is a liar. Surely you can appreciate the difference.”

 

 

30-dagers bokutfordring dag 17, 18 og 19

Jeg kom visst på etterskudd igjen, så her er temaene for de siste tre dagene:

Dag 17: Favorittsitat fra dine favorittbøker:

Terry Pratchett er/var kanskje en av de mest siterbare forfatterne noensinne, så det gikk egentlig mest på å plukke de første jeg så og likte fra bøker jeg har lest av ham.

It is said that your life flashes before your eyes just before you die. That is true, it’s called Life. – The Last Continent

 

Light thinks it travels faster than anything but it is wrong. No matter how fast light travels, it finds the darkness has always got there first, and is waiting for it. – Reaper Man

 

“And what would humans be without love?»
RARE, said Death.

Jeg kommer ikke helt utenom Tolkien heller. Ringenes Herre var den første fantasyboken jeg leste, og jeg kommer nok aldri til å slutte å elske den.

Three Rings for the Elven-kings under the sky,
Seven for the Dwarf-lords in halls of stone,
Nine for Mortal Men, doomed to die,
One for the Dark Lord on his dark throne
In the Land of Mordor where the Shadows lie.
One Ring to rule them all, One Ring to find them,
One Ring to bring them all and in the darkness bind them.
In the Land of Mordor where the Shadows lie.

 

Dag 18: En bok som skuffet deg

11732634Dette er en serie som har fulgt meg veldig lenge, nemlig Stephanie Plum-serien til Janet Evanovich. De er morsomme, underholdende, spennende og lettleste – men etter hvert som serien begynte å bli litt lang, syntes jeg kvaliteten tapte seg litt og litt for hver bok. Spenningen knyttet seg mer og mer til hvilken mann Stephanie kom til å ende opp med (samme spørsmål som alle de andre bøkene, med andre ord) og hvilken galskap hun og Lula kom til å finne på denne gangen. Plottet føltes mer og mer identisk for hver bok (litt som en adjektivfortelling der man bare bytter ut deler, men strukturen er lik) og det er grenser for hvor mange ganger det er spennende eller engasjerende at hun flytter inn hos/ut fra Morelli eller leiligheten sin eller foreldrene sine eller hva det måtte være denne gangen. Smokin’ Seventeen er den siste boken jeg leste i serien, og jeg tror ikke det blir noe særlig flere. Leser heller et par av de gamle om igjen.

 

 

 

 

Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagt film av:

Siden jeg har skrevet om Ringenes Herre et par ganger før, må det nok bli Harry Potter. Jeg kan egentlig ikke plukke ut en bestemt bok i serien – mye fordi filmen som er laget av favorittboken i serien faktisk ikke er favorittfilmen i serien. Det blir nok muligens Prisoner of Azkaban eller The Order of the Phoenix. Tror jeg. Eller alle sammen.


30 Dagers Bokutfordring

Dag 1: Den beste boken du har lest så langt i år
Dag 2: En bok du har lest mer enn 3 ganger
Dag 3: Din favorittserie
Dag 4: Favorittbok i din favorittserie
Dag 5: En bok som gjør deg glad
Dag 6: En bok som gjør deg trist
Dag 7: Den mest undervurderte boken
Dag 8: Den mest overvurderte boken
Dag 9: En bok du ikke trodde du ville like, men som du endte opp med å elske
Dag 10: Favoritt blant klassikerne
Dag 11: En bok som du hatet
Dag 12: En bok som du pleide å elske, men ikke nå lenger
Dag 13: Din favorittforfatter
Dag 14: Favorittbok av din favorittforfatter
Dag 15: Favorittkarakter, mannlig
Dag 16: Favorittkarakter, kvinnelig
Dag 17: Favoritt sitat(er) fra din(e) favorittbok/bøker
Dag 18: En bok som skuffet deg
Dag 19: Favorittbok som det har blitt lagd film av
Dag 20: Beste romantiske/kjærlighetsbok
Dag 21: Favorittbok fra din barndom
Dag 22: Favorittbok som du eier
Dag 23: En bok som du har hatt lyst å lese lenge, men som du fortsatt ikke har lest
Dag 24: En bok som du skulle ønske flere personer ville lese
Dag 25: En karakter som du gjenkjenner deg mest i
Dag 26: En bok som endret din mening om noe
Dag 27: Den mest overraskende vrien eller slutten
Dag 28: Favorittitler
Dag 29: En bok som alle hatet, men som du likte
Dag 30: Din favorittbok gjennom tidene

En smakebit på søndag: Skin Game

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten, hvor man deler noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

 Skin Game er den siste boken i serien Dresden Files av Jim Butcher – en av de få seriene hvor jeg kjøper eller forhåndsbestiller den neste boken så fort det er mulig. Jeg har ikke kommet så fryktelig langt i denne, men liker den så langt. For å i det hele tatt overleve (og for at de han er glad i skal overleve) er han nødt til å samarbeide med noen av sine verste fiender. Jeg forventer det blir både episk og underholdende.

Ukens smakebit er fra begynnelsen av boken, og sier veldig mye om både serien og hovedpersonen:

There was a ticking time bomb inside my head and the one person I trusted to go in and get it out hadn’t shown up or spoken to me for more than a year.
That’s a lot of time to start asking yourself questions. Who am I? What have I done with my life?
Who can I trust?

En smakebit på søndag: The Black Prism av Brent Weeks

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten, hvor man deler noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

https://www.goodreads.com/book/show/9377301-the-black-prism

 Denne ukens smakebit er fra boken The Black Prism av Brent Weeks. Forfatteren er også mannen bak Night Angel-serien, som jeg hadde litt blandede følelser til. Noe var veldig bra, noe var ikke fullt så bra, og selv om jeg liker mørke bøker må de leses på riktig tidspunkt.

Det samme kan egentlig sies om denne boken så langt. Den er mørk, veldig mørk, og deler av plottet er en type plott jeg vanligvis ikke kan fordra. Uten at det sier noe om kvaliteten forøvrig. Jeg skal være så ærlig å si at jeg sliter med å komme meg gjennom boken – har holdt på med den i en evighet nå, og den eneste grunnen til at jeg fortsatt jobber med saken er fordi den andre boken jeg leser er enda tyngre å komme seg gjennom. Noen deler er bra, men andre deler er irriterende eller ikke overbevisende. En av tingene som både er bra og ikke helt overbevisende er magisystemet. Magikerne bruker farger til å utføre magi, der man kan utnytte forskjellige farger – de fleste én eller to. Noen ytterst få kan bruke flere, mens The Prism kan se og bruke alle. Flott å se at noen virkelig prøver å være originale på den fronten.

Så til smakebiten, helt fra begynnelsen av boka. Hovedpersonen, Kip, har nettopp oppdaget at det er soldater rundt landsbyen, og snakker her med soldatenes fange, som han blir overtalt til å befri.

He was hesitating, not wanting to touch the dead man. He knelt. «Why my town?» He poked through the dead man’s pocket, careful not to touch skin. It was there, two keys.
«They think you have something that belongs to the king. I don’t know what. I only picked up that much from eavesdropping.»
«What would Rekton have that the king wants?» Kip asked.
«Not Rekton you. You you.»
It took Kip a second. He touched his own chest. «Me? Me personally? I don’t even own anything!»
The color wight gave a crazy grin, but Kip thought it was a pretense. «Tragic mistake, then. Their mistake, your tragedy.»

En smakebit på søndag: Spellbound

Etter sånn cirka en måned bestemte jeg meg for å være med på Smakebit på Søndag igjen, hos Flukten fra Virkeligheten. Spesielt siden jeg er treig med å skrive omtaler for tiden er det gøy å være med på noe sånt av og til.

For øyeblikket holder jeg på med en bok som heter Spellbound av Blake Charlton. Det er nummer to i Spellwright-serien (jeg skrev om bok én her) og jeg har ikke kommet så veeeldig langt. Det er ti år siden handlingen i forrige bok, og jeg henger bare sånn måtelig med. Siden det er hovedpersonene jeg først og fremst har falt for, tenkte jeg å bruke et sitat fra deres første møte – eller blir det gjenforening? Samtidig er det litt viktig for plottet.


«Something entirely different occurred to Francesca. «Cyrus, can I ask you a strange question?»
He laughed. «You can’t make this conversation stranger than it already is.»
«When we were together… did you ever notice if I wore an anklet?»
He looked over at her.
«Around my left ankle,» she said. «Did I have a small silver chain?»
«Sure. I remember that.»
«You do? God-of-gods, why didn’t you tell me?»
He studied her face as if trying to figure out if she was joking. «Why would I tell you about your own jewelry?»
«Did we ever talk about the anklet?»
«I was wrong, Fran; you’ve made this conversation even stranger.»

For å forklare litt, ankelkjedet de snakker om er et som Fran ikke kan se selv, og nettopp har fått vite om. En demon tok det på henne for årevis siden – som hun finner ut her – av en bestemt årsak, som jeg ikke skal si mer om.