Novemberoppsummering

Lesemessig har november ikke vært annet enn en ganske patetisk måned. Mens jeg i oktober i hvert fall leste litt Harry Potter, som jeg har lest ørten ganger før, har jeg i november ikke lest noe som helst. Kanskje én enslig side i The Well of Ascension (bok 2 i Mistborn-serien). Og så har jeg lest litt pensum, selvsagt, men det er jo ikke fantastisk spennende å skrive om på en bokblogg.

Skrivemessig, derimot, har måneden vært helt fantastisk. Som noen kanskje har fått med seg har det vært NaNoWriMo (National Novel Writing Month) denne månaden, og til tross for forutstående eksamen og litt av hvert går det jo ikke an å droppe det.

Standardmålet under NaNoWriMo, det som skal til for å vinne, er 50 000 ord i løpet av måneden. Hvert år har mitt personlige mål blitt høyere og høyere, til den grad at jeg trenger flere fortellinger for å få nok ord. I tre år nå har jeg hatt lyst til å klare 200 000, men det har alltid glippet, enten på grunn av andre ting eller fordi motivasjonen har sviktet etter hvert. 200 000 ord på en måned er 6 333 ord per dag, noe som jo er en del.

I år klarte jeg 211 045. Med andre ord smadret jeg den tidligere rekorden min, som var på ca 175 000, og klarte i tillegg mer enn målet mitt. Hadde det ikke vært for at november er slutt og jeg MÅ lese til eksamen nå, hadde jeg nok skrevet fortsatt. Jeg holder på med førsteutkast nummer to (etter en svær opprydding i plottet som gjorde at fortellingen ble helt annerledes) og etter noen humper underveis løsnet det plutselig. Veldig. Selv om dette er et førsteutkast og det dermed er en ganske lang liste med ting som ikke er særlig bra, tar jeg dette som et godt tegn. At det er noe der som gjør at selv jeg, som vet hva som skjer og kjenner plottet og hemmelighetene ut og inn, blir revet med. At hovedpersonene begynner å leve sitt eget liv, og at ting faktisk drives fremover.

Håper jeg.

Nå skal desember brukes til pensumlesing (frem til den 14. desember, som er dato for siste eksamen), og så skal det leses resten av måneden. Jeg har planer om å lese ferdig Mistborn-serien, og så må jeg jo få lest Råta og Evna av Siri Pettersen. Likte Odinsbarn så godt at jeg ikke helt har våget å begynne på neste. Tenk om jeg blir skuffet? Ikke at jeg pleier å bli skuffet i sånne tilfeller, men man vet jo aldri.

 

Fornyelse skader aldri (tror jeg)

Med andre ord, jeg har endret utseende på bloggen igjen. Etter litt tukling med CSS er jeg faktisk fornøyd. Alle widgetene mine funker, det er endelig kommentarlink på siden av selve innlegget, og jeg liker skrifttypene bedre. Mye er selvsagt veldig likt, og jeg var innom en annen mal før jeg landet på denne (men der måtte man klikke seg inn på hvert innlegg for å lese hele, oppdaget jeg da jeg var ferdig – ikke planer om at jeg har noe på min egen blogg som jeg ikke kan fordra på andres), men endte opp her til slutt. Det er mulig fargene kommer til å endre seg litt (vurderer å gjøre fargen litt mer grønn), og det er mulig jeg kommer til å legge inn et bakgrunnsbilde, men jeg liker den uansett bedre enn den forrige som jeg aldri helt fikk slik jeg ville ha den.

Ikke at jeg blir fort lei av ting eller noe…

Sånn ellers er det ikke mye å melde. Leselysten er der, men lesetiden er overhodet ikke til stede. Nå har jeg heller ikke tatt bussen på en stund, så da har jeg heller ikke fått lest der. Jeg har en fast rutine på at på vei til jobb, da lærer jeg meg språk (appen Memrise – sjekk den ut!), og på vei hjem fra jobb leser jeg bok. Nå hjelper det selvsagt ikke at jeg nettopp ble ferdig med en oversettelsesjobb som hastet, samt at jeg begynte i ny deltidsjobb for et par uker siden som er rimelig tidkrevende nå frem til jeg kommer inn i det – men likevel. Jeg merker jeg er tilbake i samme fella med at det er gøyere å kjøpe nye bøker enn å lese dem. Foreløpig har det løst seg ganske greit, siden jeg uansett er blakk som en kirkerotte, men så fort første lønning fra ekstrajobben kommer er det vel heller risikabelt. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ta meg råd til én bok for å feire, så er det kjøpestopp til jeg har lest ut de jeg har. Så håper jeg at jeg klarer å få skrevet noen flere omtaler snart. Føler meg egentlig ikke så god til det der med omtaler, merker jeg, men det er kanskje bare perfeksjonisten i meg som snakker. Håper det i hvert fall!

Jeg må også reklamere litt for skrivebloggen min, hvor det er litt mer aktivitet for tiden. For eksempel poster jeg og Cicilie en Saturday Snippet annenhver lørdag, hvor vi poster et lite utdrag eller sitat fra noe vi skriver på for tiden, eller litt eldre ting/bakgrunnsstoff. Sist lørdag var jeg i det musikalske hjørnet og postet en sang jeg skrev til fortellingene mine for lenge siden – jeg blir veldig glad for tilbakemelding! Når jeg først er i gang med å reklamere kan jeg jo også si at jeg postet noen nye skisser tidligere denne måneden også. Du finner dem også i galleriet mitt på deviantART.

Ellers begynner ting å gå seg til i den nye ekstrajobben min som lærer. Jeg synes det er gøy å forberede timer, jeg har forholdsvis små klasser, og har vært veldig heldig med elevene mine. Det overrasker meg at det er tysk jeg synes det er gøyest å undervise i, det som jeg følte meg mest usikker på før jeg begynte, men jeg liker virkelig de timene. Det ligger nok mer tyskkunnskaper i bakhodet enn jeg trodde.

Store nyheter og julioppsummering

Julioppsummering/lesemål for august

Juli har, som de fleste måneder som innebærer ferie, vært en god lesemåned. I hvert fall den første halvdelen – etter at jeg kom tilbake fra ferie i midten av måneden har jeg vel egentlig bare rukket å lese ferdig første boken i Mistborn, og det var det. Og som vanlig i feriemåneder har det vært en litt annen sammensetning enn tidligere måneder. Noen tall:

  • Åtte bøker
  • I rute med leseutfordringen på Goodreads (har lest ut 30 bøker, dvs var i forkant frem til lesetørken kom tilbake)
  • Fem krimbøker (fire Horst og én Fossum)
  • Én science fiction (Bing & Bringsværd)
  • Én urban fantasy (Jacka)
  • Én episk fantasy (Sanderson)
  • Har hatt hele spekteret fra skikkelig gode leseopplevelser (Mistborn) til… det motsatte (London 2084 – ikke min greie i det hele tatt)
  • Somlet meg til å skrive én bokomtale (samleomtale av Horst-bøkene), ellers har det vært en veldig dårlig bloggemåned når det gjelder bokbloggen. Har skrevet en del på skrivebloggen, som var et av målene mine.

Jeg har ikke noe særlig lesemål for august. Jeg skal lese ferdig bok nummer to i Mistborn-serien, hvis jeg finner den igjen (jeg håper virkelig jeg ikke har lagt den igjen på bussen eller noe), pluss en bok eller to til. Mer enn det tror jeg ikke jeg får tid til.

Nyheter!

Det er mulig at planene mine om å blogge mer heretter må utsettes, men jeg kan ikke klage på årsaken til det. Etter tre år med deltidsjobb og lite å rutte med har jeg nemlig omsider fått meg ekstrajobb, som timelærer i tysk og engelsk på en ungdomsskole. Gjett om jeg gleder meg!

Med andre ord blir det en hektisk høst. Til sammen blir det 105 % jobb (så deilig det blir å slippe å bekymre seg for pengene!), i tillegg til eventuelle oversettelsesoppdrag, pluss deltidsstudier i bedriftsøkonomi, pluss dansingen hvor jeg fra neste uke av skal være med og undervise nybegynnerpartiet i tillegg til å konkurrere, pluss skrivingen, hvor jeg skal ha utkastet til Rogue Sorcery klart for gjennomlesing av en annen i skrivegruppen 12. desember. Pluss NaNoWriMo, selvsagt. I tillegg er det selvsagt MYE å sette seg inn i. Men jeg kjenner meg veldig klar for det, gleder meg til å undervise, og tror det blir en super høst. Samtidig får jeg ikke tid til alt, og jeg regner nesten med at det ikke kommer til å bli så mye lesing eller blogging. Eller kanskje det blir litt andre ting enn bøker jeg blogger om?

Ikke nerd i det heeele tatt: Bokkjøpestoppen slår sprekker

Det var ingen overraskelse at jeg ikke helt klarte å holde meg til bokkjøpebegrensningene mine, det vil si at jeg bare kan kjøpe én ny bok per femte leste (og lesingen har vært så-som-så i det siste). Til mitt forsvar har jeg fulgt planen siden tidlig høst, og da er jeg fornøyd med ikke å ha sprukket før nå. Sånn går det når Book Depository ga meg rabattkupong…

Jeg skulle egentlig bare kjøpe én bok (når blir det forresten bare én bok?), for å bruke rabattkupongen jeg fikk hos Book Depository. Men får man rabatt kan man jo likegodt slå til litt, slik at den noe lave prosenten blir flere kroner. Ikke heeelt ideell logikk, spesielt når økonomien ikke helt er på stell, men men.

Jeg åpnet ønskelistene mine hos både Amazon og Goodreads, samt den jeg har på PCen, for å finne ut hvilke bøker jeg ønsket meg aller mest. Burde kanskje klare å huske de jeg ønsker meg noe innmari mye, men sånn funker visst ikke hukommelsen min. Uansett så lette jeg, og fant egentlig ingenting jeg hadde lyst på akkurat nå, bortsett fra – selvsagt – nerdebøkene over alle nerdebøker for en språkelsker:

Jeg regner ikke med det er særlig mange som leser denne bloggen som er særlig interessert i det å konstruere språk, men i hvert fall står forfatteren bak en av de beste nettsidene om det å lage eget språk. The Language Construction Kit finnes i gratis webutgave (den er lest mange ganger, ja!) men jeg har ønsket meg boken lenge. Boken har nemlig mye mer detaljer, mange flere temaer, bedre forklaringer, og ikke minst eksempler på alt. Jeg har allerede pløyd gjennom den, og den skuffet overhodet ikke.

Men forfatteren har også gitt ut Advanced Language Construction, så den måtte jeg selvsagt også ha. Og hva var dette? Planet Construction Kit? Jeg som til tider dunker hodet frustrert i skrivebordet over at jeg aldri får fortsatt med den hersens verdenen jeg skriver fra? Akkurat i det jeg skulle til å si meg fornøyd og gå til kassen fikk jeg øye på at forfatteren har skrevet enda en bok. The Conlanger’s Lexipedia. Om å lage ord, med andre ord det jeg synes er vanskeligst å gjøre bra. Det gjorde liksom ikke noe at de ikke hadde den på Book Depository og at jeg dermed måtte kjøpe en urabattert versjon fra Amazon. Der fikk pengene bein å gå på, ja…

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en litt kulere hobby enn dette. Joda, jeg skriver fortellinger, og det er jo kult – men det er dette med verdens- og språkbygging som kanskje ligger mitt hjerte aller nærmest (det er jo en form for historiefortelling, det også). Og joda, jeg har andre hobbyer, av særdeles varierende kulhetsgrad (uten at jeg akkurat velgerhobbyer ut fra slike hensyn) – men av og til skulle jeg ønske at jeg kom ut av bokhandelen med litt mer… vanlige bøker. Om trening, eller matlaging, eller hekling/strikking/quilting/andre hobbysysler – slike ting. Ting som andre jeg kjenner er interessert i. Så langt vet jeg om to andre norske som driver med conlanging, som det heter, selv om det sikkert er flere. Det er et litt typisk dilemma – de jeg kjenner som synes sånt er kult, er ikke lingvister og kan ikke så mye om akkurat den delen av språk, mens de som kan nok om språk, altså de jeg kjenner på universitetet, ikke akkurat synes at conlanging er kult. Ikke at jeg er en sånn ekspert på alt som har med språk å gjøre, men jeg har da studert lingvistikk i… sju år, blir det vel, hvis jeg regner med forsinkelsene i masteren. Men men – da er det bra å ha internett og gode bøker 😉

Det som ikke er fullt så gøy, er noe jeg innså mens jeg leste introen til The Planet Construction Kit. For selv om jeg har skrevet flere romanutkast fra verdenen min, er jeg ikke fornøyd med den. Jeg føler ikke jeg har utviklet den nok til å kunne skrive ordentlig fra den. Det gjelder kanskje spesielt steds- og personnavn, men også det som kommer opp av historie og politikk. Selvsagt kommer jeg på en del ting mens jeg skriver, men mesteparten har faktisk dukket opp mens jeg har laget språk eller kart. Nå liker jeg å lage språk og kart og kulturer, misforstå meg rett, men jeg hadde tenkt at dette skulle være det store «skrive ferdig ørten førsteutkast»-året mitt. Året da Rogue Sorcerers endelig skulle bli til et ferdig andreutkast, og alle historiene som har stått på vent i hvert fall skulle rykke frem i køen.

Jeg har innsett at jeg må ta det første først. Selvsagt kan jeg ikke «bli ferdig» før jeg skriver videre; det er ingenting som heter å bli ferdig når det gjelder slike ting. Men jeg må ha nok til at jeg føler at jeg kan putte karakterene inn i en sammenhengende verden, der ting henger sammen. Jeg må vite. Jeg må vite hvorfor hovedpersonen kan snakke sammen med personer på andre siden av kontinentet – ikke uten problemer, men i hvert fall slik at de kan forstå hverandre noenlunde. Hvordan kan et slikt kontinent – øde og ekstremt spredt bebodd – ha et lingua franca fortsatt når det er så liten kontakt? Er det handelsmessige grunner, eller andre grunner? Hvis det ikke er et lingua franca, hvorfor kan hun da kommunisere med dem og hvordan reagerer de? Hvordan er settingen sånn egentlig?

Det aller viktigste er kanskje at fortellingene i dag er satt i en verden som er veldig lik europeisk middelalder. Jeg er slett ikke sikker på at det er det jeg har lyst til, men da må jeg ta meg tid til å planlegge, på å justere det jeg har og finne ut hvordan jeg kan gjøre det til noe som er mitt eget. Joda, det er småting som er ulikt noe jeg har lest før, i alle fall, men er det nok? Kan hende overtenker jeg det, men jeg føler det er bakvendt å gjøre ferdig fortellingen først og SÅ oppdage at det er ørten ting med settingen som må forandres. Det er slett ikke slik at jeg har tenkt å overlesse leseren med detaljer og info, men jeg vil at det leseren ser skal være sammenhengende, logisk, realistisk men likevel fantasifullt. Jeg vil at det skal være mer enn bare småting som skiller den fra Tolkiens Midgard eller hvilken som helst av de gode gamle fantasysettingene.

Nuvel. Forhåpentligvis blir det en del skriving også. Jeg har allerede skrevet mer enn jeg har gjort noe annet år på denne tiden, så jeg kan ikke klage på det feltet. Men kanskje skal jeg bruke resten av vårhalvåret til å fokusere på å utvikle settingen og språkene og persongalleriet, og så heller vente med å absolutt få ferdig neste utkast til høsten. Worldbuilding og alt det relaterte blir liksom alltid dyttet foran meg, så kanskje det jeg har godt av å få jobbet videre med det. Gøy blir det i alle fall!

Ferdig førsteutkast!

Nå etter jul har jeg hatt som mål å skrive ferdig førsteutkastet til en roman jeg begynte på under NaNoWriMo i år. Den var påbegynt mer som en ettertanke (man kan jo ikke slutte å skrive før NaNoWriMo er ferdig, kan man vel?) men selve prosjektet og ideen har jeg hatt lenge, og forsøkt meg på å skrive flere ganger. Etter de andre førsteutkastene jeg skrev under NaNoWriMo hadde jeg heldigvis et helt annet grunnlag for å finne ut hva denne fortellingen egentlig handlet om. Romanen er ikke del av serien jeg skriver på, men er satt i samme verden, og enkelte av tingene som skjedde i bok to hadde stor betydning for denne. På mange måter er denne fortellingen en slags oppnøsting av de siste trådene fra den andre serien, bare med helt andre hovedpersoner.

Jeg er som en generell regel aldri særlig fornøyd med førsteutkastene mine. Spesielt ikke slike som jeg har brukt lang tid på. Jeg skriver best når jeg skriver som jeg leser – da har jeg mer feelingen for spenningskurver og hva som bør skje når – men jeg kommer litt ut av det når jeg tar pauser i skrivingen. Jeg tror heldigvis ikke at det er tilfelle nå, selv om den selvsagt kommer til å kreve minst like mye redigering som alt annet jeg skriver. Det vil si: MYE.

Uansett, i dag ble jeg ferdig med førsteutkastet (har vært syk de siste dagene, og noe må man da gjøre på…). Det endte på 55266 ord (altså har jeg skrevet 21790 ord så langt i februar – det er jeg mildt sagt veldig fornøyd med), men andreutkastet vil nok bli lengre. Det tok meg nesten halve fortellingen før jeg visste hva den egentlig skulle handle om, så jeg har en del justeringer å gjøre og småting å legge inn.

Er jeg fornøyd? Tja, jeg tror handlingen og karakterene har potensiale, og stort mer kan man egentlig ikke be om i et førsteutkast. Ikke i mine, i hvert fall. Småting og dårlig språk skal uansett redigeres bort i neste runde. Det er alltid en del av dem, men det er visst bare sånn jeg skriver. Jeg tror at plottet jeg landet på er det beste så langt – har vel skrevet denne fortellingen to-tre ganger før, med et visst forbedringspotensiale – og jeg tror jeg kan gjøre noe bra ut av det. Siste tredjedelen av fortellingen har levd sitt eget liv, og jeg ble faktisk skikkelig overrasket over noen av de tingene som endte opp med å skje. Det er sånn jeg liker det, og jeg tror resultatet ble bra. Bedre enn om jeg hadde holdt meg til planen, i hvert fall, men sånn pleier det å være.

Nå skal jeg ta meg en god pause før det er over på neste prosjekt!

Januaroppsummering

Da var det plutselig februar – hvor ble tiden av? Januar har ikke vært en fryktelig god lesemåned; det ble bare tre bøker. Ikke har jeg skrevet allverdens heller. Samtidig har januar vært en veldig god måned på andre ting. Jeg har ryddet og organisert hele leiligheten – hver eneste skuffe, skap og hylle – og kastet noe innmari med ting og ikke minst papirer jeg har tatt vare på som egentlig bare var søppel (det som var brukbart har selvsagt havnet på Fretex). Det var noe som jeg har trengt å gjøre veldig, veldig lenge, og jeg angrer ikke på den prioriteringen. Jeg har hatt hodet på rett sted rent mentalt, noe som det siste året ikke har vært noen selvfølge. Jeg har sett gode filmer, vært med gode venner og levd noenlunde fornuftig.

Bøkene

Jeg har holdt meg til fantasy denne gangen. To episk/mørk fantasy og en som er mer lettbent og steampunk-aktig:
Stephen Deas: The Black Mausoleum (Memory of Flames #4)
Gail Carriger: Curtsies & Conspiracies (Finishing School #2)
Scott Lynch: Republic of Thieves (Gentleman Bastards #3)
Det var ingen av dem som egentlig skuffet mest, men de som var nærmest å skuffe meg var ikke de jeg trodde. Gail Carriger pleier da aldri å skuffe, men jeg syntes denne boken ble litt i tyngste laget å komme seg gjennom – humor og merkeligheter pleier å være veldig mye av i hennes bøker, men denne gangen føltes det litt for anstrengt. Stephen Deas sin bok var mye bedre enn jeg hadde trodd, men fortsatt litt tung – mørke, brutale dragebøker har vel liten mulighet til å bli annet. Meeen ganske så bra. Scott Lynch… Å, som jeg hadde forventet å bli skuffet. Tredjeboka som aldri kom har nå kommet, og selv om den overhodet ikke var slik jeg hadde trodd, klarte jeg ikke å legge den fra meg. Jeg merket at det var lenge siden sist jeg leste resten av serien, så detaljene var litt ulne, men det var virkelig en god start på leseåret. 
Omtaler har jeg skrevet null og niks av (der gikk det bloggemålet, gitt…) i januar, men i det minste begynte februar bra på den fronten. Har ellers blogget altfor lite, men det får være som det er. Kan ikke gjøre alt alltid.

Skrivingen

Januar var litt laber, rent skrivemessig. Nøyaktig oversikt har jeg ikke her, men det ble ca. 10 000 ord. Tatt i betraktning at jeg hadde flere dager jeg ikke trengte å gjøre noe annet enn å skrive, var det litt skuffende. Under sist NaNoWriMo klarte jeg 27 000 ord (med noenlunde kvalitet) i løpet av én eneste dag – de fleste skrivedagene var på rundt 10 000 ord hver. Jeg merker jeg er litt irritert over ikke å ha klart mer, men samtidig kan jeg ikke klage. Det er 10 000 ord på en fortelling jeg har slitt med, og som jeg nå tror er nærmere der den bør være enn noengang. Dessuten: Med alt det andre fornuftige jeg har gjort, med evigvarende regnskapsavslutning med tilhørende overtid på jobb, storopprydning hjemme og ellers mye annet skal jeg være fornøyd med å faktisk ha skrevet såpass. Ikke minst: Fristen jeg har satt meg selv til å bli ferdig med den er 15. februar, og jeg ligger godt an til den. Jeg skrev ca. 22 000 i fjor, og med det jeg skrev i januar og i løpet av helgen har jeg under 10 000 ord igjen før jeg er ferdig. Erfaringsmessig er det de siste 10 000 ordene som går fortest, siden det er de mest spennende (og jeg ikke lenger aner hva som skal skje og hvordan).

Planer for februar

I februar har jeg tenkt å gjøre nok et innhogg i den delen av bokhyllen min som er forbeholdt uleste bøker. Akkurat nå er jeg inne i en krimbølge (leser Rødstrupe av Jo Nesbø) og har tenkt å gjøre innhogg i de to andre Nesbø-bøkene som står i bokhyllen. Muligens skal jeg la meg friste av Norli-gavekortet som står og frister, eller jeg skal lese enda litt flere før jeg faller for fristelsen. Det hadde vært fint å få plass til alle de uleste bøkene i én eneste hylle, men vi får se. Ellers er jeg fristet til endelig å begynne på den massive Edgar Allan Poe-boken som har stått og samlet støv i en evighet. 

Valgets kvaler

Det går visst lenge mellom hver gang jeg blogger nå. Det har vært mye oppi hodet i det siste – tusen ting som må gjøres før ferien på jobb, ny sjef, ørten jule-relaterte ting og så videre. Lesingen dabbet av så fort NaNoWriMo begynte, og skrivingen dabbet av så fort det sluttet.

Ikke helt, da. Jeg holder fortsatt på med den siste fortellingen jeg begynte på, og må egentlig konkludere med at i år var året for å fikse skrive-relaterte problemer jeg trodde aldri skulle løses. Se bare her:

– Rogue sorcery, som jeg redigerte plottet/disposisjonen til i oktober, har et mye bedre plott enn den har hatt, og jeg er faktisk fornøyd. Nå har jeg ikke sett gjennom i det siste, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre før andreutkastet skal skrives.

– Forgotten sorcery, som jeg prøvde å skrive i fjor, funker for en gangs skyld. Jeg klarte å frigjøre meg noe fra de planene jeg hadde hatt om hvordan romanen skulle være, og det gjorde susen. Så langt er det IKKE mye plott-relatert som trenger å redigeres – ikke de store tingene, i alle fall.

– Natural sorcery, som jeg skrev året før der igjen og som bare ikke funket, er forholdsvis ugjenkjennelig fra det forrige utkastet, men jeg liker hvor den har endt opp. Det var den fortellingen hvor ene hovedpersonen døde tre ganger uten å våkne til live igjen i mellomtiden, og som var full av kommentarer i teksten som: «Å nei, vent, det var HER dette skjedde, og baki der skjedde heller sånn og sånn.» Ironisk nok var denne fortellingen et «skriv og se hva som skjer»-prosjekt begge gangene, bare at det funket denne gangen.

– Border Forest (i høyeste grad en arbeidstittel), som jeg har prøvd å skrive sånn cirka fire ganger, har endelig begynt å nærme seg en fortelling jeg synes er bra. Det var bare et eller annet som ikke føltes riktig i de andre forsøkene. Samtidig hadde jeg ikke det å bygge på da som jeg har nå. I de forrige utkastene visste jeg ikke at alvedronningen har blitt riv ruskende gal (det er visst et gjennomgående tema) og at det var derfor ting er som de er i denne fortellingen. Jeg gleder meg til å skrive slutten!

Det bringer meg over på tittelen på dette innlegget, valgets kvaler. Jeg holder nemlig fortsatt på med å skrive Border Forest – er vel sånn cirka halvveis, tenker jeg? Jeg har ikke skrevet på den så ofte i det siste, men det har blitt desto mer tenking, og det har dermed dukket opp en hendelse jeg bare må ha med.

På den ene siden er den fryktelig logisk, og det gir veldig mye mening at den skjer, i tillegg til at den gir et bra bilde av hva som faktisk står på spill. Samtidig… Samtidig er den fryktelig, punktum. Jeg har virkelig ikke lyst til å ha den med. Ikke bare fordi det blir som å bruke måneder og tusener av kroner på å bygge et perfekt modellfly for så å kræsje det sånn cirka ti sekunder uti den aller, aller første flyturen (ikke selvopplevd, men jeg var til stede. Det var… interessant), men fordi hovedpersoner jeg er veldig, veldig glad i kommer til å måtte dø. Jeg hater egentlig å lese sånne scener, men det er nødvendig.

Så akkurat nå holder jeg på å krangle med meg selv om jeg skal ha den med eller ikke, og om en bestemt hovedperson skal overleve eller ikke. Jeg har vel egentlig bestemt meg for førstnevnte spørsmål, men krangler fortsatt med meg selv på sistnevnte.

Utrolig fascinerende hvordan en historie som egentlig skulle være koselig og ikke altfor ekkel har endt opp som bloddryppende og deprimerende…

Da var NaNoWriMo over

Det har visst blitt få oppdateringer de siste ukene. Jeg skulle til å skrive at jeg nok kom til å få tid til å blogge mer, nå som NaNoWriMo er over, men så er det jo advent og julestri, sånn helt plutselig. I tillegg til at det er NaNoFiMo (National Novel Finishing Month – det finnes bokstavelig talt en skriveutfordring for alt) og jeg har et uferdig førsteutkast å fullføre.

Det er ikke så mye å skrive om NaNoWriMo som jeg ikke allerede har skrevet. De siste to ukene ble noe labre på skrivefronten, men jeg skrev jo så mye under den første halvdelen av NaNo at det liksom ikke gjorde noe. (Jeg skal likevel innrømme at det plaget meg litt å se så mange røde tall på Excel-arket der jeg teller ord og fører statistikk) Litt av greia var også at jeg måtte begynne på en ny, uplanlagt fortelling midt i November bare fordi jeg ble ferdig med begge jeg hadde i bakhånd.

Det er den fortellingen jeg skriver på nå. Teknisk sett er den ikke ny; jeg har forsøkt meg på den to ganger før uten helt å finne en måte å fortelle den på som fungerer. Starten gikk fryktelig treigt; så treigt at jeg hadde mine tvil om det var verdt å skrive fortellingen i det hele tatt. Men jeg tenker jo at det nok er en grunn til at den aldri helt slipper tak i hodet mitt.

Nå har jeg gitt meg selv en tidsfrist for å få den ferdig. Jeg skriver best da – da har jeg ikke tid til å tenke så mye underveis, og kreativiteten får fritt utløp. Noen ganger får jeg sånne katastrofale historier der en av personene dør fire ganger underveis (og nei, han våkner ikke til live i mellomtiden…) og alt bare blir rot, andre ganger finner jeg selve Historien med stor H. Den med de uforutsette og uplanlagte hendelsene som bare tar over historien, og jeg sitter der og skriver fortellingen som jeg ville lest den, og tenker: Der ja, der har vi det. Det er dette historien handler om. Det er da jeg skjønner de forfatterne som snakker om fortellinger som bare vil skrives.

Sånn har jeg det nå, og det er veldig deilig. For da er det gøy å skrive. Nå har jeg en del forutsetninger og intensjoner (både mine og hovedpersonenes), og jeg vet sånn cirka hovedtrekkene av hvordan det skal ende opp helt, helt til slutt, men mer enn det aner jeg ikke i det hele tatt. Det er jo en ting som ikke egentlig burde gå bra – det føles litt som å løse mordgåter med terningkast – men så gjør det likevel det på en eller annen merkelig måte.

I tillegg har jeg endelig funnet et Excel-ark som gjør det jeg vil det skal gjøre. Jeg har blitt vant med å føre statistikk over skrivingen under NaNoWriMo – å se tallene forandre seg er noe av det som gjør at jeg går fra å tenke på å skrive til faktisk å gjøre det, samme hvor morsomt det er, og som har hjulpet meg vekk fra endeløse rekker med begynnelser til faktiske romaner. Eller… førsteutkast da, så langt.

De fleste malene jeg har funnet tidligere har enten vært super-fancy greier som bare ikke fungerer, eller maler som ikke egentlig er beregnet på mer enn en måned eller flere enn én roman. Og siden jeg gjerne skriver flere romaner på en måned, eller vil ha noe som kan holde styr på skrivingen i lengre tid, funker det bare ikke. Men nå har jeg funnet et som støtter opptil tretten prosjekt per år, som har det meste av statistikken jeg kunne tenkt meg, og som har en vanskelighetsgrad på formlene som gjør at jeg faktisk kan justere det selv om jeg vil endre på noe (eller rette på feilaktige formler *kremt*). Jeg gjør vanskeligere ting på jobb, liksom.

Det ser ikke så fancy-schmancy ut som enkelte andre jeg har sett, men det gjør nøyaktig det jeg vil. Det forteller meg hvor mye jeg har igjen, hvilken dato jeg blir ferdig på om alt går etter planen (og ut fra det jeg har skrevet), mitt daglige mål og om jeg er i pluss eller minus, samt at jeg har lagt til en tilleggsfunksjon som regner ut gjennomsnitt og sånt. Ord OG tall? Ja takk. Og grafer. Lurer på å legge til en egen graf som viser ordtall per dag, bare fordi jeg savner grafene på Nano-siden ellers i året… Men jeg tror faktisk jeg er i nærheten av å ha nok grafer med det som er der (hvem er det jeg lurer? Det blir aldri nok grafer).

Rekordenes år

For de som ikke vet det betyr november at det er NaNoWriMo. Dette er en internasjonal utfordring som går ut på å skrive en roman (eller rettere sagt førsteutkastet til en roman) på minst 50 000 ord i løpet av november. Jeg er med på dette hvert år, og elsker det. I utgangspunktet skulle jeg ta det pent og rolig i år, på grunn av at jeg har vært så stresset i høst, men plutselig hadde jeg smadret alle personlige rekorder. Jeg pleier å skylde på at det har kommet et nytt forum på NaNo-siden for de av oss som satser på å skrive mer enn 50 000 ord. Det er utrolig smittende.

Tall og fakta

Jeg må jo nesten ta en liten gjennomgang når jeg først har sagt at jeg smadret alle de personlige rekordene mine. For før NaNoWriMo begynte i år var rekordene mine:

Antall dager på å nå 50k: 8 dager (fra det første året jeg vant)
Totalt antall ord: 90k (jeg mener å huske jeg bikket 100k et år, men finner ingen data som backer det opp)
Totalt antall ord på én dag: 13k

Mål

Det var en del snakk på Beyond 50k-forumet om hvilke mål man hadde. Da jeg startet var målene mine som følger:
Minimumsmål: 50k
Siktemål: 100k
Overoptimistisk mål: 150k

Klare 50k på en helg, altså 3 dager

Klare minst 25k på én dag

Hvordan har det gått så langt?

Jeg glemmer delvis at NaNoWriMo ikke er ferdig ennå, for jeg har jo kommet så langt. Men jeg har klart følgende rekorder:
Antall dager på å nå 50k:
Brukte 9 dager på de første 50k, 5 dager på de neste, og… 3 dager på de siste. Dermed klarte jeg også endelig en 50k-helg, som innebærer å skrive 50 000 ord i løpet av bare en helg. Og det var attpåtil en rådsmøte-helg der jeg skrev langt mindre enn det jeg trodde jeg måtte skrive for å klare det.
Totalt antall ord:
150 000 ord på dag 17. Prøver meg nå på 200 000
Totalt antall ord på én dag:
Først slo jeg den gamle rekorden min med 15047 ord den niende, deretter med 19393 ord den tiende. Og i dag… hadde jeg 27093. Det er altså per dag. Det er altså 14 000 mer enn den gamle rekorden. Det er gøy det!

Hva har jeg skrevet?

Før NaNoWriMo plottet jeg om førsteboka i fantasyserien min, som heter Rogue Sorcery. Jeg følte jeg burde gjøre det for å vite hva jeg faktisk skulle fortsette på, og det viste seg å være lurt.
Fra 1-10.11 skrev jeg Forgotten Sorcery, som er bok 2. Den endte på 75k. Fra 11.11 til og med i dag har jeg skrevet Natural Sorcery (arbeidstittel, naturligvis) som også endte på 75k.
Ble veldig fornøyd med Forgotten Sorcery spesielt. Man skulle tro at kvaliteten ble ganske dårlig når man skriver fort, men jeg merker veldig at jeg får færre store ting å rette på. Plottet henger bedre sammen og det blir mer flyt, rett og slett. Språket er jo en smal sak å rette på.
Ikke så fornøyd med Natural Sorcery, men det kommer seg. Jeg hadde jo ingen idé om hva den skulle handle om, men den ble en ganske naturlig konklusjon på trilogien.

Opprinnelig hadde jeg planlagt de første 2-3 kapitlene av Forgotten Sorcery, og hadde en vag idé om hva som skulle skje. Jeg var litt skeptisk før jeg begynte, for det forrige forsøket på å skrive den gikk ikke så bra, men jeg fikk så mange ideer til hva som kunne skje, at jeg tror det ble en ganske gøy historie. Fordelen med å skrive fort er jo også (for min del, vel å merke) at jeg merker når spenningen bør stige, og denne gangen har jeg fått ideer deretter. Natural history har ikke så god flyt, men det kommer seg.

Hva nå?

«Hva nå» er det store spørsmålet. I år har det vært utrolig gøy å skrive, og jeg tviler på at jeg gir meg før november er ferdig. Samtidig merker jeg at jeg er ferdig med en trilogi – det er liksom ingen naturlig fortsettelse. På den andre siden har jeg jo tenkt å skrive flere romaner fra den verdenen, så det er kanskje ikke så dumt å begynne på en av dem. Den blir veldig forskjellig fra Sorcery-trilogien, men sånt er jo gøy.
Jeg føler jeg burde roe ned nå, slappe av og få litt orden i heimen, men samtidig er det lenge siden jeg har hatt så mye energy og vært så lite stresset. Litt ironisk, siden jeg har gått rundt med for lite søvn og har skrevet mesteparten av dagen.
Selv om det er veldig motiverende å ha et håndfast ordtalls-mål, vurderer jeg å bare la være å sette meg et nytt mål, og heller bare skrive og se hvor langt jeg kommer. Så langt i november har jeg hatt et snitt på 8000 ord per dag, og da er to skrivefrie dager regnet med, så jeg hadde kanskje hatt godt av å roe litt ned.
Selv om 200 000 hadde vært fryktelig gøy, da. Det er jo hele 13 dager igjen å skrive på, og jeg har flere togreiser foran meg. Noe må man da gjøre!

Dagens skisse

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et annet innlegg i dag, men så plutselig kom tegnelysten tilbake. Etter å ha drevet en stund og tegnet kartet over verdenen jeg skriver fra inn i Photoshop, måtte jeg bare tegne noe annet.

Det vil si, det er litt misvisende å si at jeg tegnet dette nå (jeg tegnet egentlig noe annet, men jeg ble lei før jeg var halvferdig). Når jeg har vært borte fra tegningen en stund liker jeg å plukke opp gamle eller uferdige bilder og så tegne videre på dem. Denne skissen fant jeg i mappen over uferdige skisser, fra en gang jeg hadde begynt å tegne om et helt fantastisk dårlig bilde fra den gang jeg ikke hadde tegnet så lenge.

(Klikk bildet for større versjon)

Egentlig skulle den bli et sånt superdetaljert og gjennomarbeidet bilde. Men… jeg liker det egentlig best sånn som det er. Noen bilder egner seg best som ferdige bilder, andre som skisser. Spesielt når jeg tegner folk fra fortellingene mine er målet like mye å få akkurat den karakteren ned på papiret, ikke at det skal være verdens beste bilde. Med dette bildet kjente jeg at dette var tiden for å stoppe.

Skissen er av Dai (husker ikke det fulle navnet hennes), som er alv. Hun er… ikke en person som har det godt med seg selv. Eller noen andre, med god grunn. Det er lenge siden jeg har skrevet om henne nå – ikke siden et veldig tidlig utkast av fortellingen jeg skriver nå. Nesten ti år siden er det vel snart. Fortellingen har endret seg drastisk både før og etter, så da ble det dessverre ikke plass til henne denne gangen. Eller i neste. Eller den etter der. Men det er grenser for hvor lenge jeg vil vente; hun er en utrolig morsom karakter å skrive om. Det er noe med folk som sier ting som de er, enten det nå er lurt eller ikke.

Plutselig var det veldig mange ord bare for å poste et lite bilde, men men.

Bare som en liten ettertanke poster jeg også det originale bildet, fra lenge siden. Herlig å se forbedring (dette bildet slet jeg lenge med, husker jeg!) – ganske drastisk sådan.