Krympende stabler

De siste månedene har jeg gjort et hederlig forsøk på å få lest ut en del av de bøkene som har stått og samlet støv i bokhylla mi. Slik blir det vel når man er enda mer glad i å kjøpe bøker enn å lese dem. Likevel savner jeg tiden da jeg sjelden eller aldri hadde uleste bøker stående i bokhylla, med mindre det var rett etter sommerferieshopping eller jul/bursdag, da en ny bok var en spesiell anledning som måtte benyttes med det samme. Jeg føler ikke jeg har den helt store entusiasmen lenger, selv om jeg nå for tiden er mye flinkere til å finne bøker jeg liker. Det er vel gjerne det som kalles å være voksen.

Jeg hadde store planer om alt jeg ville få tid til å lese på bussen, nå som jeg har i hvert fall en halvtimes busstur hver morgen og ettermiddag. Overoptimismen lenge leve – om ettermiddagen er det ofte bare ståplass som gjelder, eller jeg føler sidemannen kan lese hvert ord jeg leser (dessuten blir jeg så sur av mennesker etter en lang arbeidsdag at det nesten ødelegger boken for meg), og om morgenen, hvis jeg får sitteplass, er det ørten ganger mer fristende å bruke halvtimen til å sove litt ekstra. Spesielt hvis boken ikke er så god.

Apropos bøker som ikke er så gode, ga jeg endelig etter for fullføreren i meg og begynte om igjen på den ene boken jeg ga opp i forfjor, Last Argument of Kings av Joe Abercrombie. Det er ikke bare det at jeg ikke kan fordra å ikke lese ferdig en bok, men når det er siste bok i en serie blir det litt verre. Egentlig tenkte jeg å bare fortsette der jeg slapp, inntil jeg innså at jeg ikke husket noe som helst og ikke fant ut hvor jeg sluttet sist. Kanskje var det et sjakktrekk å vente med å lese ferdig, for nå var jo faktisk boken god. Jeg kan oppriktig ikke skjønne hvorfor jeg mislikte den så intenst sist, men det var nærmere midten jeg ga opp, så det kan være at det kommer etter hvert. Vi får se!

Til tross for manglende lesemotivasjon går det sakte men sikkert riktig vei. Jeg har ikke kjøpt nye bøker på en stund (jeg har et gavekort jeg snart må bruke, men likevel), og nå har jeg bare rundt 20 bøker jeg ikke har lest. Pluss noe faglitteratur. Ikke så verst.

Å lese ut bøkene mine er del av mitt store prosjekt nå for tiden: Å få gjort flest mulig av de tingene det irriterer meg at jeg aldri får gjort. Jeg blir så stresset av ikke å få gjort ting jeg vil/bør/har tenkt å gjøre, så nå fant jeg ut at jeg bare måtte ta å få gjort dem. Flesteparten er ting jeg overhodet ikke må, men som jeg har hatt lyst til en stund, eller som jeg må få gjort for å kunne gjøre noe jeg faktisk har lyst til.

Så langt har jeg organisert alle bokmerkene/linkene mine (jeg har så mange ressurser for både det ene og det andre – conworlding, conlanging, skriving, tegning, og det ene med det andre – at jeg ikke egentlig har fått brukt noen av dem før jeg har organisert dem slik at jeg faktisk finner det jeg trenger. Jeg brukte noen dager, men det ble bra!), lest ut en del av bøkene, ryddet på den ene PCen min og rensket ut det meste jeg ikke trenger, jeg har ryddet i kjøkkenskapene mine og organisert klesskapet, fått orden på kontoret mitt på jobb (selv om det ikke ser slik ut, nå som vi holder på med loddutsending og budsjettering og jeg har notater, utskrifter, konvolutter og post-itlapper overalt), og nå holder jeg på med å redigere bildene jeg har tatt i løpet av året slik at jeg kan legge dem ut på fotobloggen min.

Ideelt sett skal jeg være ferdig med mest mulig til NaNoWriMo begynner (1. november), slik at jeg kan fokusere fullt og helt på skrivingen. Vi får se – jeg må jo ha noe igjen å gjøre i desember også 😉

Siden sist

Det er merkelig å tenke på at det snart er to måneder siden sist jeg blogget. På mange måter føles det som om det er mye, mye lengre siden sist, på andre måter kortere. Av og til har jeg begynt på et nytt innlegg som ikke har blitt noe av, men for det meste har blogging vært ganske langt nede på listen. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst til å blogge, men fordi så mye annet har måttet ha førsteprioritet på oppmerksomheten min.

Dagen etter at jeg skrev sist innlegg fikk jeg vite at jeg plutselig måtte flytte ut av leiligheten min, siden den skulle selges. Akkurat der og da var ikke det gode nyheter i det hele tatt, og jammen har det tatt mye tid og krefter å komme meg fra den ene kanten av Bergen til den andre. Det var litt lettere sist jeg flyttet, da jeg flyttet til et annet sted i samme bydel. Heldigvis har jeg hatt god hjelp av familien, spesielt pappa, og med unntak av siste rest av utvasken kom jeg helt på plass i den nye leiligheten for en uke siden.

Det er uvant å plutselig bo i Åsane, og jeg merker jeg ikke er vant til å måtte planlegge innkjøp (de siste sju årene har jeg bodd under ti minutters gange fra nærmeste matbutikk, og med busser som går relativt ofte) eller å avpasse ting jeg skal etter når det går buss. Samtidig har jeg hatt fryktelig godt av det. Den første morgenen jeg våknet i den nye leiligheten når jeg skulle på jobb, måtte jeg bare ligge en stund og nyte det faktum at jeg ikke hørte en eneste bil eller bussbremse, bare fuglekvitter og hanegal. Det merkes veldig at jeg i praksis har flyttet utenfor byen, og jeg digger det. Endelig har jeg et ordentlig soverom, jeg har diskeplass nok til å kunne lage mat uten å ha plassproblemer, jeg har spisebord, bokhyller og en behagelig sofa. Og ikke minst: siden jeg bor i en kjellerleilighet under garasjen har jeg ingen naboer rett på andre siden av veggen, eller rett over eller under meg. Veldig deilig!

Når jeg ikke har vært opptatt av flytting, har jeg fått være litt lingvist igjen også. Hun som var veileder på masteroppgaven min har flyttet til Gent i Belgia, og hun inviterte meg til å delta på en workshop der nede i slutten av mars, for å presentere det jeg skrev masteroppgave om. Siden det er lenge siden sist var jeg skikkelig nervøs, men det gikk helt greit. Jeg fikk vite at arbeidet mitt har blitt sitert på andre konferanser, noe som selvsagt var utrolig hyggelig å høre. Man får ofte et inntrykk av at man i forskningssammenheng må ha doktorgrad for å kunne bli tatt på alvor, men tydeligvis ikke alltid. Det hjalp selvsagt også på selvtilliten å se en av de siste artiklene til veilederen min, som brukte over en side på å beskrive metoden jeg hadde utviklet i oppgaven (av og til er det gøy å skrive om noe nesten ingen andre skriver om!)

I tillegg har jeg holdt på med ny nettside. Denne bloggen kommer ikke til å flytte, men den engelskspråklige bloggen min får et nytt hjem, sammen med alt det jeg har hatt lyst til å dele, som passer mye bedre på en nettside enn en blogg. Blant annet har jeg holdt på med en grammatikk til et av språkene til fortellingene mine. Egentlig skulle jeg bare ha et helt enkelt rammeverk slik at jeg kunne lage stedsnavn og lignende, og plutselig ble det en hel grammatikk. For har man et språk som gir opphav til språk jeg faktisk skal gjøre til helt fullstendige språk må man jo vite hva ting utvikler seg fra. Men egentlig ble jeg bare bitt av basillen og klarte ikke å gi meg før mesteparten av det var gjort uansett. Det er uansett en hendig unnskyldning for å friske opp i en del av det jeg har glemt siden jeg ble ferdig med studiene. Uansett har det tatt tid å finne ut hvordan nettsiden skal se ut, og jeg er ikke helt ferdig ennå, men jeg tror det blir bra. 

Ellers har jeg omtrent kranglet med en bok jeg bare ikke klarer å lese ferdig. Siden jeg har bok to og tre også, og alle har fått priser og gode omtaler i fleng, har jeg følt at jeg måtte lese ferdig, men nå tror jeg at jeg kapitulerer. Det er litt ekstra surt at det er en av mine yndlingsforfattere som har skrevet bøkene, men men. Det kommer nok et innlegg om den om ikke så lenge, men nå skal jeg finne meg en ny bok å lese. Med litt færre beskrivelser enn den jeg har måttet gi opp. Ikke at det skal så mye til.

Juleferielesing

Nå er det snart jul – jeg skal reise hjem til foreldrene mine i morgen, og blogger egentlig akkurat nå bare for å utsette pakkingen litt til. Jeg har skrevet pakkeliste, da, så det tar ikke så lang tid. Julehandelen er unnagjort; pakkene til familien ligger klar på sengen så jeg ikke kan legge meg før jeg har lagt dem ned i kofferten.

I år som i fjor står bøker på ønskelisten, men i mangel av bøker jeg både ønsker meg og som kan fås tak i på bokhandlene i lille Førde er det vel stort sett bare kokebøker jeg står i fare for å få. Til gjengjeld er det mange av dem i år. Jeg var spesielt glad for å se kokebøker med mat som passer til dem som har litt dårlig økonomi, eller som bor alene.

Jeg er en del av en bokelskende familie, og er det én ting jeg bruker julen på utenom å være sosial, så er det å lese. Det er ikke så farlig om jeg glemmer både klær og sko og toalettsaker, bare jeg har pakket bøker. Til tross for at det finnes en god del hyllemeter bøker hjemme også.

Siden jeg skriver pakkeliste og dermed må finne ut hvilke bøker jeg skal ta med hjem, passer det jo godt å skrive et blogginnlegg om hvilke bøker jeg har tenkt å lese i julen.

1. Rachel Aaron: The Legend of Eli Monpress. Jeg har prøvd å ikke ta med for store bøker, for plassens skyld, men det er liksom noen som omtrent roper på meg fra bokhyllen. Dette er en av dem. Jeg begynte på den for en måneds tid siden, men ble opptatt av å lese ferdig den andre jeg holdt på med. Så langt liker jeg den veldig godt.

2. Håkan Nesser: Det grovmaskede nettet. En venninne av meg digger bøkene hans, og ga meg den første boken i bursdagsgave denne uken. Gleder meg til å lese!

3. Ben Aaronovitch: Broken Homes – bok nummer fire i Rivers of London-serien. Forhåndsbestilte den og greier, men har faktisk ikke våget å begynne å lese før nå. Jeg er litt sånn med bøker jeg har sett så innmari frem til å lese – hva hvis forfatteren plutselig skuffer, etter alle disse forventningene?

4. Scott Lynch: The Republic of Thieves – se over. Altfor høye forventinger over altfor lang tid? Check. Sjelden har jeg ventet så mye på en bok, og sjelden har jeg måttet vente så lenge. 

5. Andrzej Sapkowski: Time of Contempt. Oppfølgeren til Blood of Elves og The Last Wish. ENDELIG.

6. Elizabeth Moon: Limits of Power – enda en bok jeg har ventet og ventet på og som jeg plutselig ikke tør å lese. Forfatteren skuffer meg sjelden (jeg har vært borti dette fenomenet med henne noen ganger, for å si det sånn), men en gang må vel være den første?

I tillegg mener jeg at jeg la igjen noen bøker hjemme for å lese i julen, men søren om jeg husker hvilke det var. Jaja. Jeg får heller oppdatere i morgen. Uansett: etter dette året skal det bli deilig å bare slappe av, ta seg tid til en god bok med god samvittighet og ikke ha noe jeg må gjøre. Lei av å være konstant sliten nå – SKAL bli flinkere til neste år.

Nei, nå er det pakketid.

Små barn, store gleder

Den siste uka har vært full av små, overentusiastiske øyeblikk. Det skal ikke alltid så veldig mye til før både dagen og uka er reddet, og godt er det. Jeg tror det er viktig å kunne glede seg over små ting. Store også, selvsagt. Og små øyeblikk som man kanskje må være litt nerdete for å sette pris på. I løpet av den siste uka har jeg:

– Oppdaget at sisteboka til Scott Lynch, Republic of Thieves, faktisk definitivt er på vei. En del av meg tør ikke helt å tro på at den faktisk endelig kommer ut før jeg står med den i hånden, men jeg har hørt at flere har fått ARC-eksemplarer, redaktøren har uttalt seg om den ferdige boken, og en bokblogger jeg følger har allerede lest den. Bare noen dager igjen nå, så får vi se.

– Endelig fått plottet til Rogue Sorcerers sånn cirka på plass. Føler jeg har sagt det før, men det er bare et eller annet som føles veldig rett med denne versjonen. Ting henger litt mer sammen, er litt mer logiske (men forhåpentligvis ikke nødvendigvis mer forutsigbare), og ikke minst har følelsen av at et eller annet er galt med det, forsvunnet. Foreløpig. Nå skal jeg bruke helgen på å renskrive plottet, så får vi se hva som skjer. Når det er sagt, så har jeg også:

– Oppdaget at Aeon Timeline ENDELIG har kommet med Windows-versjon. Foreløpig bare beta, men den ordentlige kommer i midten av måneden, om ikke noe annet skjer. Jeg har hørt veldig mye bra om dette programmet, så nå får vi endelig se om det lever opp til alt skrytet. Synes det er fryktelig vanskelig å finne god programvare for å holde styr på hva som skjer når, så det skal kanskje ikke så mye til. Nå gleder jeg meg som en unge til å få installert og prøvd det.

– Jeg holder på med koreansk i kveld, og fikk et lite aha-øyeblikk. Det har vært mange av dem i kveld, men dette synes jeg (og sikkert bare jeg) var litt kult. Det har seg nemlig slik at ordet for hals er 목 (mog), ordet for lyd er 소리 (sori) – og ordet for stemme er 목소리 (moksori), altså «halslyd» – er ikke det egentlig litt genialt? *ehem*

– Det fascinerer meg også stadig hvor vanskelig det er å skrive på norsk etter å ha øvd på koreansk en del. Det koreanske tastaturet har nemlig lydene på helt forskjellige steder enn det norske/engelske, siden de bruker et helt annet alfabet. Da jeg drev og lærte meg japansk (ga opp lenge før halvveien, forøvrig) hadde jeg ikke det problemet, siden lydene bak tegnene likevel «hørte til» på samme tasten som det norske. Men nå tar jeg meg stadig i å hoppe til de tastene der lydene ville vært på koreansk når jeg skriver norsk, så det blir til tider ganske mange sære ord og litt vel mye tenking. Skal jeg for eksempel skrive «ganske» er det fort gjort at det blir «rksmtro» (간스개 – ganseugae, sånn cirka det nærmeste man kommer.) Jeg er veldig spent på hvordan det blir midt under NaNo, når det vanligvis blir mange nok skrivefeil fra før.

– Et av yndlingsbandene mine, som var i fare for å forsvinne fra jordens overflate pga plateselskapproblemer og et litt uheldig intervju som gjorde at de ertet på seg hele Thailand, har endelig gitt ut ny musikk, og de har klart å toppe den av de tidligere sangene sine som jeg ikke trodde det var mulig å toppe. Gjett om det var verdt ventetiden!

– Under en måned igjen til NaNoWriMo! Var litt bekymret for at motivasjonen ikke skulle komme i år, men en tur innom NaNo-forumet, så kom den i bøtter og spann. Bare den ikke tar slutt nå!

– Etter å ha holdt meg våken halve natt til i går, da jeg egentlig var syk men MÅTTE på jobb dagen etter, har endelig radiatoren min sluttet å lage skvulpelyder. Vet ikke om det var luftinga som hjalp (det hjalp i hvert fall ikke med en gang) men nå bare nyter jeg å kunne legge meg i stillhet. Så nær stillhet man kommer i en by, i en blokk rett ved en nokså trafikkert vei, på en torsdagskveld.

Jeg hadde noe mer jeg skulle skrive også, mener jeg, men det har jeg visstnok glemt. Det er sikkert ikke akkurat det mest interessante innlegget jeg har skrevet, men noen ting må bare ut.

Hva er egentlig vitsen?

Hva er egentlig vitsen? Dette har jeg spurt meg selv en del ganger siden jeg begynte å blogge, spesielt etter en av mine mange uplanlagte bloggpauser. På den ene siden irriterer det meg, både fordi jeg «var så godt i gang» og fordi jeg jo egentlig liker å blogge… Men på den andre siden har både leselysten og skrivelysten vært borte, og i perioder har jeg ikke engang orket å lese andres blogger.

Dere skjønner, jeg har en liten perfeksjonist som bor inni meg. Han (for det er av en eller annen grunn en han jeg ser for meg) kalles også «inner editor» og hver NaNoWriMo, eller hver gang jeg skriver på historiene mine, ser jeg for meg ham kneblet nede i en eller annen mørk kjeller. Det funker faktisk.

Men når jeg ikke skriver historiene mine har han litt mer spillerom enn jeg liker. En av bøkene jeg leser nå har et spøkelse som hvisker inn i øret på sin voksne sønn uten at han er klar over det. Det er ikke hyggelige ting, men kommentarer om hvorfor ikke han ble forfremmet, at han eller hun egentlig ikke liker ham, og så videre. Det er nesten litt sånn.

For selv om jeg elsker å blogge er tankene som min indre perfeksjonist hvisker til meg ganske begrensende. Først og fremst er det spørsmålet om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å blogge når jeg har så mange og lange bloggpauser. Og når jeg endelig setter meg ned, er det tusen spørsmål som alle begynner med «hva er vitsen» som gjør at jeg begynner på et innlegg uten å fullføre.

Hva er vitsen med å ha en blogg som ikke har bilder?
Hva er vitsen med å skrive når jeg ikke oppdaterer jevnlig?
Hva er vitsen med å blogge når jeg føler det er noe jeg bør, ikke noe jeg vil?
Hva er vitsen med å blogge når jeg ikke skriver som den eller den?
Hva er vitsen med å blogge når jeg skriver for langt/for kort?
Hva er vitsen med å blogge når jeg ikke har like god argumentasjon som den eller den?
Hva er vitsen med å blogge hvis jeg ikke skriver som en litteraturkritiker?
Hva er vitsen med å blogge hvis ikke bokomtalene mine er like gode, lange, velargumenterte, originale etc. etc. etc. som den eller den?
Hva er vitsen med å blogge hvis jeg ikke blogger om absolutt alle bøkene jeg leser? (For den saks skyld, hva er vitsen med å lese hvis jeg uansett ikke orker å blogge om dem?)

Jeg må innrømme at det har vært ganske frustrerende til tider, for jeg vet jo så godt at det er fullstendig idiotisk å tenke slik. Det siste året har ikke vært lett, og til tider har jeg trengt bloggpausene mine. Men jeg har ikke trengt å gjøre det ti ganger vanskeligere for meg selv å begynne igjen. For det er nemlig noen ting jeg trenger å minnes på, og jeg tror jeg skal skrive dem opp ved PCen så jeg ser dem.

Det er ikke vits i å ha en blogg som er lik alle andres.
Det er ikke vits i å skrive som noen andre når deres blogg allerede finnes.
Det er ikke vits i å skrive som noen andre enn meg selv, punktum.
Det er ikke vits i å legge ørten krav på meg selv som ingen andre uansett ville ha lagt merke til. OK, så har jeg ikke hatt overskudd til å ta bilder. Skal jeg da gi meg selv enda mindre overskudd ved å kjefte på meg selv? NEI.
Det er ikke vits i å skrive en lang og velargumentert bokomtale når alt jeg egentlig føler for å skrive er hva jeg liker ved boken. På den andre siden er det ingen vits i å begrense seg når jeg VIL skrive en lang og velargumentert bokomtale.
Det er ikke vits i å blogge eller lese hvis det ikke er gøy.
Det er ikke vits i å ta bort det som er gøy ved blogging/lesing og så forvente å fortsatt ha motivasjon. Det funker ikke, men jeg er litt treiglært på sånne ting.
Det er ikke vits i å tvinge meg selv til å oppdatere jevnlig hvis jeg faktisk ikke har noe å skrive om.
Det er ikke vits i å skrive om absolutt alt jeg leser. Hvordan skulle jeg da få tid til selve lesingen? Eller fotograferingen? Eller dansingen? Eller romanskrivingen? Eller treningen? Eller avslapningen? Eller…
Det er ikke vits i å tro at jeg får tid til alt om jeg bare prøver hardt nok. Det er ikke nok timer i et døgn, og sånn er det bare.

Nei, det er på tide å sende min indre perfeksjonist rett ned i kjelleren igjen. Han skal heller få komme opp og lufte seg når jeg skal begynne å redigere historier igjen, hvis han oppfører seg. Men inntil da har jeg ikke bruk for ham.

I stedet for skal jeg kose meg med de bøkene jeg har lyst til å lese. Jeg skal blogge om de tingene jeg har lyst til å blogge om, og når jeg har lyst til å blogge om dem. Om jeg skal forandre noe i måten jeg skriver på må det bli å komme nærmere en måte å blogge på som passer for meg. Jeg tror ingen er tjent med en blogg som prøver å være noe annet enn det den er.

Vi får se om det hjelper, i hvert fall. Det å ha store planer som aldri blir noe av er ikke akkurat ukjent for meg, for å si det sånn, og det er sjelden jeg klarer å holde motivasjonen på en ting særlig lenge. Jeg har jo noen andre blogger som aldri egentlig ble noe av. Jeg har tenkt på å skrive noen ord om dette veldig lenge, så det var egentlig fint å få det ut.

Nå er det tid for loppekassa for min del, så skal jeg begynne morgendagen med en bok jeg oppdaget i London og som så langt har smadret alle forventningene mine i fillebiter. På en i høyeste grad positiv måte – den er skikkelig oppslukende, og jeg klarer faktisk ikke å finne noe som helst den kan sammenlignes med. Det blir en omtale jeg gleder meg til å skrive.

Juleferie og slutten på lesetørken (forhåpentligvis)

Jeg har offisielt min andre dag i juleferien i dag, og jeg håper virkelig at lesetørken begynner å forsvinne. Det har vært en travel høst, og jeg har liksom ikke hatt noen bøker jeg virkelig har hatt lyst til å lese. Hvis jeg først har begynt på en serie og har alle bøkene føler jeg ofte at jeg må gjøre den ferdig før jeg begynner på noe annet. I høst har jeg holdt på med Night Angel-serien av Brent Weeks, og selv om serien har vært bra har den vært vanskelig å gjøre ferdig – det er ikke akkurat lystig lesning.

Jeg har tatt en liten pause fra Beyond the Shadows (Night Angel #3), og har lest Harry Potter i stedet for. Jeg hadde egentlig tenkt å prøve The Casual Vacancy, men det er liksom litt risikabelt å kjøpe nye bøker nå rett før jul, og jeg har ønsket meg den. Harry Potter har vist seg å være godt å ha for å få leselysten tilbake – det er liksom Harry Potter og Discworld-bøkene som er de jeg kommer tilbake til.

Nå blir det ikke akkurat mye lesing de nærmeste dagen – det er fullt hus hjemme hos foreldrene mine, med to hunder, fulltallige søsken og niesen min, og da er liksom ikke lesing det man prioriterer. Men når huset begynner å tømmes når folk skal andre steder til nyttårsaften, da skal jeg sette meg ned med en god bok og lese. Sannsynligvis skal jeg først lese ferdig Beyond the Shadows, så skal jeg begynne på den aller siste Dresden Files-boka, Cold Days. Jeg har gledet meg så mye til den at jeg ikke tør å begynne på den, men en eller annen gang snart skal jeg ta mot til meg og åpne den.

Har egentlig ikke så mye å skrive, men tenkte jeg skulle skrive noen ord siden jeg ikke har blogget så mye i det siste. Regner med det blir flere innlegg nå som jeg er litt mer uthvilt 🙂

Ble visst et lengre opphold enn planlagt…

Plutselig oppdaget jeg at jeg ikke engang har logget meg på Blogger på leeeenge. Det er en måned siden siste «ordentlige» innlegg (teller ikke det aller siste, siden det ikke egentlig var bokrelatert) – men så har jeg heller ikke lest ut en eneste bok. Leselysten har bare forduftet totalt. Det samme har forsåvidt skrivelysten, så jeg håper jeg finner den igjen til NaNoWriMo begynner på torsdag. Har jeg min vanlige flaks kommer det til å være leselysten som kommer på torsdag, skrivelysten 1. desember (når NaNo er over). Det har vært travle tider her i gården, med mye som har skjedd både på godt og vondt. Mest godt da, heldigvis.

Litt av grunnen til at jeg ikke har vært her så mye har vært at jeg har brukt tiden på Sparkpeople.com. Sparkpeople er en amerikansk slankeside (føler meg plutselig så fanatisk når jeg kaller det «slankeside», men det er jo det det er) som jeg digger så langt. Jeg har ikke kommet langt i programmet ennå, i hvert fall ikke siden jeg begynte å ta det seriøst, og merker ikke forskjell på vekten ennå, men… Jeg merker det på alt annet. Ikke bare spiser jeg mindre snop, men jeg spiser ordentlige måltider og får faktisk i meg så mye frukt og grønt som jeg trenger. Det merkes! Så får vi se da, om det holder i November, når det ikke bare er NaNo, men to utenlandsturer.

Vet ikke helt når jeg kommer til å få blogge- eller leselysten tilbake, men den får komme når den kommer. Ville også si at jeg ikke har fått sendt ut bøkene fra giveawayen ennå, men det kommer, det også. Jeg har ikke glemt det, det har bare ikke vært tid eller anledning til å gå på posten. Skal få ordnet det når ting har roet seg litt 😉

Giveaway-oppdatering

Har visst ikke blogget så mye i det siste, har vært sliten og opptatt, og jeg har liksom ikke hatt så mye å skrive. Men jeg tenkte jeg skulle poste en liten oppdatering angående giveawayen jeg postet for et par uker siden.

Fint om dere som har sagt dere vil ha bøker og som ikke allerede har sendt meg adressen må sende den på mail til ciuva (a) hotmail.com. Forøvrig ble jeg plutselig litt blakk nå rett før lønningsdag, så det er mulig jeg ikke får sendt bøkene før på mandag igjen. Vet det er noen av dere som bor i Bergensområdet – hvis dere tilfeldigvis skal innom sentrum en dag kan dere jo bare få bøkene direkte, så sparer vi (jeg) porto og tid, men det er fullstendig opp til dere.

Sånn ellers er det lite nytt; det har vært mye jobb i det siste og lite lesing. Jeg har kommet et stykke på vei i de bøkene jeg holder på med, men har liksom ikke blitt ferdig med noe. Sånn er det bare av og til…

Min kamp mot viljestyrken, del 2

Jeg vant denne gangen også, for å si det sånn – viljestyrken min har ingenting å stille opp med mot en Catrine på vikingmarked. Jeg er ikke engang sikker på om jeg kan kalle det en kamp mot viljestyrken når viljestyrken løper i panikk så fort jeg setter beina innenfor markedsområdet. Eneste grunnen til at jeg ikke kjøpte sånn omtrent halvparten av alt de hadde var at jeg skal på to vikingmarkeder til i løpet av sommeren. Geek, hvem, jeg?

1-3.juni var det vikingmarked på Hordamuseet, og jeg og pinne tok turen i dag. Kanskje litt optimistisk dagen før jeg drar til Island, men jeg er så langt fra å angre som det er mulig å komme. Det har vært en fantastisk dag! Vi har møtt masse fantastiske mennesker, prøvd bueskyting, spist vikingmat (de hadde brød jeg kunne spise!!!), vært på tur med vikingskip (riktignok med motor), sett på vikingkamp og handlet til den store gullmedalje.

Bildet øverst til venstre er det jeg kjøpte i dag. Drikkehorn til å feste i beltet, fløyte (litt falsk på de øverste tonene, men den var kul og kostet en femtilapp, og den har ikke så høy lyd som blikkfløytene mine), treskrin med stilisert drage på og smykker. Skrinet har visst plutselig blitt smykkeskrin for viking- og middelaldersmykkene mine – det var ikke helt planlagt, men det funker. Da har jeg nemlig en grunn til å kjøpe et skrin på neste vikingmarked – jeg trenger jo fortsatt et treskrin til det jeg hadde tenkt å bruke det til. Pluss at treskrin er kule.

Jeg tror nok jeg er litt sær når det gjelder smykker. Jeg kjøper kun smykker på vikingmarked, og de eneste smykkene jeg faktisk går med kunne fint ha kommet fra vikingtiden de også. Så det ble fire stykker på meg i år (så langt). Jeg liker drageskipet og det lille anhenget, men yndlingene er nok slangen og det helt til høyre. Slangen er en erstatning for jernslangen jeg kjøpte på vikingmarked på Bronseplassen i Høvåg i fjor eller forfjor, som jeg har mistet på en eller annen merkelig måte. Det var det eneste smykket jeg noensinne har gått med fast, og forestilte en slange som hang etter halen og kveilet seg nedover. Jeg håper han som laget dem er i Høvåg i år også. For ett vikingmarked er jo ikke nok – det på Bronseplassen er obligatorisk når jeg har tid, i tillegg til at jeg endelig skal få kommet meg på det i Gudvangen også – og så blir det visst noe lignende på Askøy i slutten av sommeren.

Jeg skulle til å skrive at jeg har blitt bitt av vikingbasillen, men ved nærmere ettertanke er ikke det noe nytt i det hele tatt, faktisk tvert imot. (Det var jo ikke uten grunn at jeg skrev masteroppgave om norrønt, tross alt, selv om det nok ikke er den grunnen jeg sier hvis noen spør på konferansen neste uke…)

Ny jobb!

Det blir visst langt mellom de bokrelaterte innleggene nå for tiden, men etter ørten innlegg om sykdom og jobbjakt og diverse annet har jeg endelig en veldig god nyhet å komme med: Jeg har fått meg ny jobb!

Jobben er som administrasjonssekretær i Hordaland KrF, en jobb jeg tror blir veldig spennende. Det blir jo en litt skummel overgang fra hotellbransjen til politikken, men nye utfordringer er bra. 80%, bedre lønn enn jeg har nå, og spennende oppgaver. Og etter årevis med ustabil inntekt skal det bli veldig fint å få en jobb hvor jeg vet hva jeg får hver måned, hvor alt foregår i ordnede former, og hvor jeg får råd til å få den skakkjørte økonomien min på beina igjen. For ikke å snakke om at fylkessekretæren, som jeg skal jobbe sammen med, er superkoselig.

Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til å få jobben – jeg håpte noe innmari, men våget ikke å tro det selv da jeg kom videre til andre intervjurunde. Så da jeg fikk telefonen i dag formiddag stod jeg en stund etter at jeg hadde lagt på der jeg bare prøvde å få det til å synke inn at jeg hadde fått den. Så ble det litt hopping opp og ned på gulvet, før jeg ringte rundt til hele familien og sendte melding til alle vennene mine. Fy søren, jeg har fortsatt problemer med å tro det. Etter å ha søkt jobber siden jul og ikke engang blitt innkalt til intervju (å ha en lang utdannelse er en stor ulempe når det ikke finnes noen jobber som passer, for da er du overkvalifisert til det meste du søker. Er du riktig heldig er du både over- og underkvalifisert samtidig…), for så å seile gjennom både det første og det andre… Det er nesten litt utrolig.

Nå skal jeg nyte resten av kvelden og håpe at det går opp for meg i morgen 🙂